Håndteringskurs og valpekurs

I dag har Melba vært med på to kurs, håndteringskurs og valpekurs. På håndteringskurset ble det noen korte økter med håndtering på bord og på bakken. Det er ingen tvil om at Melba er godt trent på håndtering når hun står på bord og hun vet innmari godt hva som fører til belønning, så hun står og hopper og vil opp på bordet når vi nærmer oss det. Når hun blir håndtert kaster hun knapt nok ett blikk på figuranten og er trygg og fin. Vi har derimot trent lite håndtering når hun står på bakken og her ser man tydelig at hun blir belastet. Hun demper tydelig og kikker endel på figuranten for å ha kontroll over hvor h*n befinner seg. Hun lener seg også mot meg, uten å flytte seg riktignok, men likevel, det er tydelig at hun syns det er ubehagelig. Når håndteringen er over er hun kjapp å riste det hele av seg, og hun er seg selv igjen på null komma niks. Positivt at hun ikke bærer med seg belastningen i alle fall.

Det er ingen tvil om at trening har hjulpet stort i forhold til utilgjengeligheten hennes, og jeg er sikker på at hun hadde vært en helt annen hund dersom jeg ikke hadde jobbet så systematisk og målrettet med dette fra hun var valp. Jeg kunne selvfølgelig trent enda mer, men man skal jo ha fremmede figuranter å spørre om hjelp og det er ikke bare bare å hoste opp folk som gidder å stille opp utenom når man er på treff og treninger. Men jeg har i alle fall benyttet anledningen til å få folk til å håndtere henne når jeg har kunnet, noe jeg selvsagt må fortsette med. Utilgjengeligheten hennes vil aldri bli helt borte, men jo mer vi trener jo mer skal det til før hun blir belastet. Målet fremover får bli å trene like mye håndtering på bakken som på bord, for der har vi enda endel å gå på ser jeg.

Etter kurset fikk Melba løpe en halvtime sammen med Lana. Jentene koste seg i 10-15 cm nysnø og benyttet sjansen til å lange ut!

Deretter bar det på valpekurs hvor jeg var instruktør. I dag skulle vi på bytur for sosialisering og miljøtrening og da pleier Melba å få være med. På grunn av snøvær og litt vind, var det lite folk å se i byen, så de store forstyrrelsene uteble. Men vi fikk gått i Storgata, trent passering (hund-hund) samt sitt-bli på torget, gått på ulike underlag (blant annet på kaia og stålbrua) og ellers tuslet rundt i bymiljøet. Alle valpene og eierne var kjempeflinke og Melba var like flink som hun alltid er i slike settinger. Hun går pent i bånd, er avslappet og rolig, fokusert og oppmerksom på meg, i det hele tatt så er hun akkurat sånn som jeg vil ha henne. Flinke jenta mi, det! :)

Hundetreff i pøsende regn

I dag har vi vært på hundetreff i øs pøsende regn. Først var Melba sammen med Kaizer en liten time (mens valpetreffet pågikk) og deretter var hun like lenge sammen med cocker spanielene Max og Mille og puddelen Malin. Det vanntette dekkenet til Melba og min vanntette jakke fikk kjørt seg i dag, og konklusjonen er at begge trenger en runde med impregnering for å kunne holde oss tørre i to timer med regnskylling. Ingenting er forøvrig så godt som å komme hjem etter en lang tur i regnet, ta seg en varm dusj og sette seg under pleddet i sofaen. Melba ser ut til å være enig her hun ligger godt gjemt inni det varme pelspleddet sitt.

Løpetid

I dag startet Melba på sin tredje løpetid, 8,5 måneder etter forrige løpetid startet, som er det samme tidsrommet som det var mellom først og andre løpetid. Så da er det bare å konkludere med at jeg har ei tispe som løper med relativt lange mellomrom og som man omtren kan stille klokka etter. Passer meg bra!

Sykkeltur og rudolfer

I dag har Melba og jeg vært på sykkeltur. Vi har bare syklet tur èn gang tidligere i tillegg til ett par runder med sykkeltilvenning frem og tilbake utenfor leiligheta, men siden jeg har bestemt meg for å ta utholdenhetsprøven med henne til neste år, så er det jo greit å venne oss til sykkelturer først som sist. Kan jo være godt med litt avveksling også innimellom, og selv om vi bytter stier ut med lysløype, og Melba må være fast istedet for løs, så er vi jo fortsatt i naturen.

Frem til i dag har jeg brukt springer når vi har syklet, men Melba gir uttrykk for at springeren ikke er helt topp og selv om jeg nok hadde fått henne mer komfortabel med den ved å trene, så fant jeg ut at jeg skulle prøve uten springer i dag. Og det fungerte 100 % og vel så det! Melba kikket litt på sykkelen når jeg skiftet gir (bråker jo litt), men utenom det så var hun helt trygg og løp løst og ledig ved siden av sykkelen. Litt mer bevegelsesfrihet og litt lengre avstand til sykkelen var nok det som skulle til.

Vi syklet en mil tilsammen og tok oss tid til å tusle litt med sykkelen innimellom slik at Melba fikk snuse og tisse i grøftekanten. Midtveis stoppet vi ved forskningsparken for å hilse på syv reinsdyr som står inngjerdet der. Melba syntes de var kjempespennende og når de til og med kom bort for å se nærmere på oss, så ble det ekstra spennende. Det er alltid like morsomt å se at hun bruker dempede signaler ovenfor andre dyr enn hunder. Når det ene reinsdyret kom tett på oss og så på henne, så flyttet hun litt på seg slik at hun fikk vendt hodet og kroppen bort fra reinsdyret samtidig som hun så en annen vei. Straks reinsdyret så bort, passet hun på å studere den merkelige skapningen nærmere, og slik holdt hun på en god stund. Man kan da ikke true selveste Rudolf ved å stirre han rett inn i øynene, må vite, hehe... Enda morsommere var det da jeg plukket litt gress som jeg ga gjennom nettingen til det ene reinsdyret. Han (eller hun??) syntes ikke håndplukket gress var noe særlig så han snuste bare på det og tok ett jafs av selvplukket gress istedet. Gresset ble da liggende ved nettingen og Melba var ikke snauere enn at hun fortet seg å spise på gresset. Må`kke komme her og tro at frøkna deler noe spiselig som kommer fra matmor med Rudolf, liksom!!

De siste 20 minuttene av den to timer lange turen ble en våt fornøyelse. Vind har det vært hele dagen, men nå kom også regnet. Dråpene var så store at jeg ett øyeblikk lurte på om det var haggel som slo i ansiktet, men det viste seg at det bare var en real høststorm med det som hører til. Melba var våt og sandete når vi kom hjem, så selv om hun ble badet i går, så måtte det bli en ny runde med shamponering i dag. Nå ligger hun på sitt nye lammeskinn (hun hadde jo bare ett hvitt lammeskinn, så måtte anskaffe ett sort ett også), inntullet i sitt nye pelspledd (bikkja har like mange pledd og tepper som jeg har sokker). Og mens Melba nyter varmen, pisker regn og vind mot vinduene og matmor nyter synet av sin elskede vovs som har det nydeligste ansiktet i hele verden!! <3 <3 <3

Fikk tatt noen bilder av Melba og rudolfene. Og hvis noen lurer på hvorfor ørene er teipet, så skal vi på utstilling neste helg og teipen er ett forsøk på å muligens få ståører å vise frem i ringen...

Blodsporhunden min

I dag var vi i Rotsund og gikk blodspor sammen med Hege og Bea. Hege var så snill at hun la ut spor til Melba (og Bea) i går, så jeg kom til "duk og dekket bord". Må forresten nevne at jeg misunner Hege de områdene som ligger rett ved der de bor. Terrenget er supert og det er lettvint i forhold til at man ikke trenger gå langt, men kan legge sporet fra der man parkerer bilen. Og ikke minst er det store områder å legge spor på. Nice!!

Sporinformasjon
- Terreng: Lyng
- Liggetid: 14 timer
- Temperatur: Rundt 4 grader når vi gikk sporet. Frost på natta.
- Vind: Nærmest vindstille når vi gikk, uviss vind under liggetiden
- Lengde: 250 meter
- Ett avhopp, 2 vinkler

I dag var det økte kriterier både her og der. Melba har aldri gått spor med liggetid over 5 timer, det har heller ikke vært frost under liggetiden før, vi var på et ukjent sted hvor det var geiter som gikk og beitet rett ved sporet og avhoppet var lengre enn vi har trent på tidligere. I tillegg var det første gang vi gikk ett spor som jeg ikke har lagt selv, men akkurat det var det nok jeg som lot meg forstyrre mest av...

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde helt troen på at Melba skulle løse oppgaven i dag, både pga kriteriene på selve sporet, men også siden vi ikke hadde gått tur før vi kom til Rotsund og nytt og spennende turområde med geiter rett ved siden av oss kan fort bli mer spennende enn ett blodspor når man er klar for dagens tur. Men Melba minnet meg atter en gang på at jeg skal slutte å undervurdere henne.

Hun var dog litt uoppmerksom når vi skulle starte og måtte opp å kikke rundt seg etter at jeg hadde vist henne sporstart. Ikke så rart egentlig siden hun ble tatt rett ut av bilen uten å få tid til å se seg om, sporet startet 5 meter fra bilen osv. Snakk om å legge opp treninga slik at hunden lykkes, hehe... Men når jeg pekte på sporstart en gang til kom frøkna i spormodus, så hun ordner opp selv om matmor legger lista litt vel høyt. =)

Melba løste sporet som helhet veldig bra, og gikk stødig både ved avhoppet og i vinklene. Hun er lett å lese når hun kontrollerer utenfor sporet og like lett å lese når hun finner tilbake til sporkjernen. Hun stoppet opp noen sekunder for å kikke etter geitene på jordet rett bortenfor oss når de hadde en lengre samtale med hverandre (hvis det ikke var oss de snakket til...), men plukket kjapt opp sporet igjen og fortsatte jobben. Jeg trodde at løpet var kjørt når geitene bestemte seg for å lage litt leven, men Melba lot seg ikke forstyrre noe nevneverdig. Flinke jenta mi det!

Alt i alt er jeg kjempeimponert over Melba og det er helt tydelig at det bare er meg det står på i forhold til å få oss startklar til prøve. Det får bli målet for 2011.

Hundetreff

I dag var vi på hundetreff. Melba fikk løpe og kose seg sammen med Bosse, Lava og Kaizer i ett par timer. Nydelig høstvær så de tobeinte koste seg minst like mye.

Lava ruller seg i lyngen, men Melba vil leke

Lava lar seg ikke be to ganger!

Melba og Bosse i full lek

Melba: Du snuser meg ikke i rumpa en gang til, altså!!

Melba: Bra du tok hintet. Jeg er ikke sint nå lengre, altså!

Søte hundene

Melba: Ropte du på meg?

Jaffa på besøk

På torsdagskvelden kom Jaffa på besøk. Hun har ikke vært hos oss siden juni i fjor, men hun kjente seg igjen med en gang og løp rett ut på kjøkkenet for å se om det var noe mat der. Neste sted hun sjekket ut var Melba sin sofa, og jeg mistenker at hun hadde ett håp om at det lå tyggebein der, noe det jo pleier å gjøre. Hukommelsen er god når det kommer til mat, altså!

Vi har hatt strålende vær hele helga og hundene og jeg har kost oss på tur i timesvis. Fredag tok jeg med meg litt tørrfôr på turen og hundene fikk gå godbitsøk en halvtimes tid mens jeg satt i gresset og nøt sola og nydelige høstfarger. Lørdag gikk vi først tur hvor vi møtte på Maria og Rune med Lukas og Mali. Etter den turen fikk vi slappet av ett par timer i sofakroken før vi møtte Janne og Kaizer og gikk enda en herlig tur. I dag tok vi en halvannen times formiddagstur i sola også blir det ny tur i kveld sammen med Janne og Kaizer. Man kan liksom ikke være nok på tur nå når det er så fint vær og nydelige farger i skogen. Jeg blir aldri mett av å nyte fargene og den deilige lukta som er på slike høstdager. Høsten er vakker!!

Melba og Jaffa går godbitsøk

Snusmumrikkene

Søte, snille Jaffa

Jentene koser seg i skogen

Fine jentene!

Godjenta mi

Flyt på treninga

Skal man få flyt på adferder må man nok starte med å få flyt på treninga, så nå, etter en laaaaaang periode med lite og sporadisk trening, er vi i gang igjen. De tre siste dagene har jeg daglig hatt 3-4 økter med trening hjemme på stuegulvet, og målet er å få minimum to økter daglig slik at vi kommer litt på nett igjen treningsmessig og ikke minst at jeg får flyt på adferden trene hund!

Target
Jeg har jobbet med target; håndtarget, musematte og targetstick. Melba syns target er moro, og slenger jeg noe på gulvet er hun kjapt ute med å plante forpotene på det, samme hva det er. I dag la jeg ett stort teppe på gulvet sånn at det ikke skulle være så glatt for henne når vi trente og før teppet landet på gulvet, var Melba og trampet på det! Søta! <3

Vedrørende håndtarget så skal jeg bruke det i forhold til det å hilse på fremmede mennesker. I tillegg tenker jeg på å legge håndtarget inn i innkallinga. Håndtarget har vi ganske bra flyt på. På musematta har jeg vektlagt å trampe på uten å trampe så kraftig at både musematte og hund sklir en halvmeter avgårde. I tillegg har jeg vektlagt det å holde posisjon på musematta. Melba har hatt en tendens til å stupe på targeten, få klikket og hoppe av igjen, eventuelt hoppe av igjen før hun får klikket siden targeten har sklidd avgårde fra henne (når man trener på glatte underlag). Det var ikke så mange repetisjoner som skulle til for å få henne til å trampe litt mer behersket (la targeten helt nært meg og henne slik at hun ikke fikk hentet så mye fart mot targeten), og med omvendtlokking så fikset vi det å holde posisjon også.

Må etterhvert begynne å legge targeten lengre unna. Hun er kjapp når targeten er i en radius på halvannen meter, men øker jeg lengden, så er hun kjapp å trampe første gang, men når jeg belønner hos meg og hun da skal gå tilbake å trampe, så går det for treigt. Hun stopper opp og jeg bokstavelig talt ser at hun står og tenker før hun tramper på den igjen. Jeg venter henne ut og hun går alltid tilbake til targeten, men som sagt, det går for seint. Jeg må nok begynne å feile henne for å bruke for lang tid, samt øke avstand fra meg og target langsommere slik at vi får flyt på adferden når targeten ligger lengre unna også. Jeg skal også forsøke å kaste belønningen til henne slik at hun ikke trenger gå helt tilbake til meg, så får jeg kaste den kortere og kortere slik at hun må lengre og lengre tilbake og dermed må gå lengre unna meg igjen for å trampe på nytt. Med targetsticken har jeg repetert det å følge etter og jeg har strukket strikken litt på hvor lenge hun må følge etter før hun får belønning. Det skal jeg fortsette med.

Stimuluskontroll på sitt
Melba har sånn omtrent stimuluskontroll på sitt, men jeg skal ikke skryte av at det er 100%. Jeg har derfor gått litt tilbake og jobbet med flyt på frivillig sitt og deretter jobbet med kommando og så tullekommandoer. I forhold til sistnevnte hjalp jeg i starten til med omvendtlokking.

Sitt under marsj baklengs
Vi har også jobbet litt med sitt under marsj, og foreløpig kun baklengs. Jeg har ikke jobbet med dette før (kun dekk under marsj), men det at vi har jobbet mye med sitt disse dagene gjorde at i dag når vi startet på denne øvelsen, så kom den kjapt. Jeg sliter litt med at hun ikke vil sette seg på det glatte gulvet, og da har vi bare en liten gulvteppebit å sitte på, så det blir litt begrenset og opphakket trening siden vi må skifte retning hele tiden istedet for at jeg kan gå bakover og slippe å avbryte så ofte med å snu. Men likevel; so far, so good.

Fot fra utgangsstilling
Melba henger bakpå når vi starter fvf fra utgangsstilling, og hun kan til og med finne på å bli sittende igjen (tror hun skal bli). Ikke stimuskontroll på fot og bli, altså... Tok en økt i dag med dette og benyttet lek som belønning for å få opp intensiteten og belønnet med en gang vi startet, altså etter maks to steg. Og det funket. Men jeg holdt selvfølgelig på litt for lenge, så hun ble hengende etter igjen. Det var dette med korte økter, da... Men fikk to repetisjoner som ble ok på tampen, så da er det bare å (atter en gang forsøke) å lære av sine feil og avslutte økta tidligere neste gang.

Baklengskjeding
Jeg skal bli flinkere å jobbe systematisk med baklengskjeding og har startet i det små med å kjede target (tramp på musematte) og sitt. Den satt egentlig med det samme, så ingenting å pirke på der.

Jeg merker forøvrig at det har vært lite trening i det siste for adferdene har blitt litt rustne. Men jeg merker også at det ikke skal så mye til for å friske opp. I tillegg syns Melba det er morsomt å trene når jeg klarer å legge opp treningen slik at hun lykkes. Hun prøver å mase seg til mer trening ved å tilby bamse (argh, den bamsen!) eller gå på kjøkkenet og hoppe opp mot benken der hun vet godbitene er, og det er jo ett bra tegn.

Har jeg derimot for høye kriterier slik at hun feiler (ikke skjønner hva hun skal gjøre), så melder hun seg kjapt ut (demper ved å slikke seg eller klø seg), eventuelt så kommer frivillige adferder på rekke og rad, og da er det jeg som blir frustrert, og når jeg blir frustert melder hun seg HVERTFALL ut! Så det å holde på kriteriene og være kjapp å sette dem ned dersom de blir for høy er noe jeg må være nøye på. I tillegg må det ikke blir for lave kriterier, for da blir det for ensformig og kjedelig. Det var denne balansen, da...!

Hun er forøvrig en racer på å tilby det vi trente på sist med en gang vi starter ei økt, selv om forrige treningsøkt var dagen før, og funker ikke det, så kommer sitt som en god nummer to, eventuelt med en påslengt bamse når hun blir ivrig. Og når hun blir ekstra ivrig, så har hun ikke impulskontroll til å lytte til kommandoer eller vente på kommando i det hele tatt, så da kommer det gjerne sitt, dekk, bamse og BJEFF om en annen! Bjeffene kommer alltid sammen med dekk, så det ser ut som at det er den adferden som kommer når frustrasjonen er på topp. Greit å ha noen måleverdier å kikke etter slik at man blir flinkere å legge opp treningen rett!

Vellykket kurshelg

Da var en vellykket og trivelig kurshelg med klikkertrenerne Dina og Henrik Doctermann over. Kurset innebar spor torsdag og fredag og C-arbeid (biteabeid, IPO) lørdag. Vi var syv deltakere på spordelen og åtte deltakere på lørdag, hvorav halvparten, inkludert meg, var observatører.

Torsdag startet med teori og etter det gikk vi ett godbitspor hver med hundene. Jeg bommet litt med hvor jeg la sporet og med ett spor som lå tre-fire meter fra køvrige ursdeltakere som sto og skravlet, så ble det for mye forstyrrelser for Melba som ville hilse på alle og kikket etter dem fremfor å ha nesa i bakken. Hun gikk derimot bedre mot slutten, men siden sporet var veldig kort, så hjalp ikke det noe særlig, for da var jo sporet slutt. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle legge ett langt godbitspor uten forstyrrelser dagen etter samt blodspor. Trengte en opptur etter dette! Som tenkt, så gjort og fredag la jeg både godbitspor og blodspor i tillegg til ett slepespor med hjorteskank - det siste er nytt for både meg og Melba.

Godbitsporet
Sporet ble lagt på gress, var ca. 80 meter langt og ble lagt i medvind. Melba gikk godbitsporet særdeles bra. Det var litt rusk de første fem-seks meterne siden hun vendte bakparten ut av sporet hver gang hun tok til å spise en godbit. Det hadde nok noe med at hun ville snu seg mot vinden siden hun fikk overvær av sporet hun allerede hadde gått. Jeg gikk derfor litt nærmere henne for å gjøre det vanskeligere for henne å snu seg rundt, og resten av sporet gikk hun helt beint. Hun hadde nesa dypt i sporet, gikk med rolig tempo, og var kun oppe med hodet en gang på hele sporet. Veldig fornøyd etter en heller dårlig start dagen før.

Blodsporet
Sporet ble lagt i kupert skogsterreng med litt høy lyng og noe gress. Svak sidevind ved sporstart som etterhvert ble medvind mesteparten av sporet. Sporet var rundt 200 meter og jeg brukte 3 dl blod som var litt utvannet. Oppspark og godbiter ved sporstart og oppspark og belønning ved sporslutt. Jeg la sporet med små buer, mest pga mye trær som måtte passeres her og der. Sporet hadde en liggetid på to timer.

Ingrid gikk sporet sammen med meg. Greit for meg å få tips og meninger fra ei som har trent masse den siste tiden og ikke minst gått to prøver, begge med 1. premie som resultat, og som også har fått tips fra dommere og andre blodsporentusiaster.

Melba gikk sporet veldig bra. Hun går med ett passende tempo og går tilfredsstillende i forhold til sporkjernen. Hun er også ute av sporkjernen og kontrollerer innimellom, men holder seg hovedsaklig i sporkjernen. Det er også lett å lese henne når hun er på sporet og når hun er ute og kontrollerer. Noen steder gikk hun ut av sporkjernen og tok en annen vei (andre siden av en buske for eksempel) enn jeg hadde lagt sporet, men man ser tydelig at hun hele tiden har kontroll og at hun ikke mister sporet. Ingrid hadde lagt spor like ved siden av mitt spor siden vi misforsto hverandre litt, så dette sporet krysset blodsporet. Melba registrerte Ingrid sitt spor, men forlot det raskt og fortsatte med riktig spor. Jeg er veldig fornøyd med at hun taklet en slik forstyrrelse med tanke på at dette bare er det andre blodsporet vi går i år (jepp, jeg har vært sløv med treningen) og det er over to måneder siden vi gikk det forrige. Hun tåler også at jeg legger litt trykk på lina når hun går siden hun har såpass sug i sporet, og det er ingen tvil om at hun liker å jobbe med dette. Veldig moro!

Slepesporet
Dette sporet ble lagt i skogsterreng med mye gress og høy vegetasjon. Jeg startet med å snurre hjorteskanken rundt på ett lite område før jeg gikk videre. Belønningen var skanken og godbiter. Melba plukket opp mitt spor på tur til sporstart og var på jobb med det samme. Når hun derimot kom til sporstart og kjente lukta av hjorteskanken, datt halen litt ned. Lille frøkna lurte nok fælt på hva slags dyr hun nå kom til å møte på og var litt småskeptisk! Men skepsisen satt ikke dypt, nysgjerrigheten tok raskt overhånd og Melba tok opp jakten på Mr. X. Hun gikk en del av sporet på overvær og med snuten høyt. Det hadde nok både med sidevind å gjøre, men også med at vegetasjonen var så høy at skanken hadde lagt like mye lukt på øvre del av vegetasjonen som ned mot bakken. Hun stoppet opp og luktet masse ett sted hvor skanken var blitt dratt over en stor grein. Her satt det nok masse lukt, og det måtte Melba undersøke nøye før hun gikk videre. Fremme ved sporslutt fikk hun laaang hals når hun så hjorteskanken og skulle undersøke den. Hun luktet masse på den, men turte ikke å nærme seg den mer enn nødvendig. Det var nok litt skrekkblandet fryd med den skanken der, ja!

Alt i alt er jeg storfornøyd med innsatsen til Melba denne fredagen. Hun viser at hun virkelig kan og at det bare er meg det står på i forhold til trening. Jeg fikk også noen gode tips av Ingrid i forhold til blant annet liggetid på blodet og innlæring av vinkler, så nå har jeg enda flere ting å jobbe med fremover.

C-arbeid på lørdagen
Det var veldig moro å være observatør på denne delen, særlig siden det er få som klikkertrener innen IPO. Men som i alle andre hundesporter, så fungerer klikkertrening optimalt også til dette og alt er like logisk, systematisk og kontrollert som det er når man benytter klikkertreningsprinsippene i annen hundetrening. Jeg simpelthen elsker å se at klikkertrening gir supre resultater og at det fungerer så til de grader optimalt så lenge man gjør det riktig!! Det ble fokusert på å få flyt på øvelsene før man øker intensiteten og stressnivået hos hunden og alt blir derfor så kontrollert og vakkert å se på, særlig med tanke på at IPO er en hundesport hvor man gjerne ser det motsatte og hvor man benytter negative metoder for å få frem ønsket adferd.

Det er også alltid like morsomt når man trener sammen med noen som ikke kan prinsippene og teorien i klikkertrening hvorpå de kommer med forslag til løsninger som ikke henger sammen med klikkertrening. Da blir det så tydelig at vi tenker helt forskjellig og ikke minst så blir det tydelig at de ikke skjønner hvordan vi tenker. Jeg er ennå nybegynner innenfor klikkertrening og har mange år igjen før jeg er dreven, for selv om prinsippene og teorien er klar, så er det innmari avansert når man begynner å grave i dybden på teorien, men en ting er klinkende klart for meg; klikkertrening er og blir genialt!

To toppturer

Caroline, Melba og jeg fortsetter våre toppturer i forbindelse med "Ti på topp" og når vi drar på topptur ender vi like så godt opp med å bestige to topper på samme dag. Vi tok en moderat topp først, Nordtinden, og brukte i underkant av 3 timer på den. Etterpå gikk vi en lett topp, Sørtinden, som man beregner 1-2 timer på. Vi gikk hurtig opp og jogget stort sett hele veien ned og etter 45 minutter var vi på plass i bilen igjen. Melba gikk løs hele veien opp til Nordtinden og var bare i bånd deler av nedstigningen siden vi møtte på endel folk. På Sørtinden var det mange flere mennesker i røringa, så da gikk hun i bånd hele tiden. Jeg var sliten og fornøyd når vi kom hjem om kvelden, Melba bare fornøyd. Lurer på hva som skal til for at den frøkna skal bli sliten...

Halvveis opp mot Nordtinden

Melba sjekker utsikten. Hun bare MÅ ut på alle kanter for å se!

Yt-drikkepause på Nordtinden

Melba slapper av i sola

Herlig å være på tur!

Håndteringskurs

I dag startet vi på håndteringskurs. Målet med kurset, for min og Melbas del, er få trent spesifikt på håndtering, både på utstillingsbord og på bakken, samt hilsesituasjoner i møte med fremmede. Melba har ingen reaksjoner på folk vi treffer på tur, men kan reagere dersom de bøyer seg ned og skal hilse. Hun får ingen store reaksjoner, rygger bare unna og overser dem, før hun strekker seg og hilser i full fart. Andre ganger går hun rett bort, hopper, hilser og tar kontakt uten noe om og men.

Vi startet kurset med å ta ut en og en hund mens kursdeltakerne sto i en ring ute på parkeringsplassen. Folkene skulle ikke ta kontakt med hundene, men være passive og snakke med hverandre. På denne måten fikk vi kartlagt hva den enkelte hunden gjør i en slik situasjon. Melba gjorde som jeg trodde, hoppet opp og hilste på alle, opptil flere ganger. Vel, nesten alle. Det var fire damer og en mann, og mannen gikk hun bare rett forbi. Hun overså han totalt alle gangene hun passerte han. Dette er typisk Melba siden det er menn hun reagerer mest på. Noen menn kan hun ta direkte kontakt med, men i de fleste tilfeller, så overser hun dem.

Deretter gikk vi sammen to og to. Jeg instruerte min figurant til å komme mot oss, som i en tursituasjon, stoppe opp, hilse på meg og gi Melba godbit for så å gå videre. Klassisk betinging. Vi gjorde dette ett par ganger hvor Melba gikk rett bort og hilset og tok imot godbit. Deretter tok figuranten hette på for å gjøre gjøre situasjonen noe vanskeligere. Også dette gikk helt fint. Neste utfordring var å gå rart, med bena subbende i bakken. Nå reagerte Melba og rygget noen steg tilbake før hun gikk bort og hilste, men med noe usikker holdning. Når hun hadde hilst var hun tilbake med trygg og stødig holdning.

Jeg fikk den samme figuranten til å ta Melba med seg uten at jeg ble med. Hun trenger å erfare at det er positivt å være sammen med fremmede selv om jeg ikke er sammen med henne. Figuranten, som Melba nå hadde fått bli litt kjent med, tok henne med seg og skulle belønne for kontakt når de gikk, enkelt og greit. Og Melba var i treningsmodus med en gang. Hun gikk fvf, holdt kontakt og satte seg i utgangsstilling hver gang de stoppet. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville forsøke å gå tilbake til meg (snudde seg etter meg ett par ganger, men var for det meste fokusert på figuranten og trening), så her ble jeg positivt overrasket.

Deretter byttet vi figuranter og denne gangen var en av våre figuranter mann. Vi la opp til møtesituasjon og Melba hilset og fikk godbit ett par-tre ganger før vi gjorde situasjonen vanskeligere. Mannen gikk rart; fremoverbøyd og med ene hånden ut. Og der kom jammen meg, veldig forventet, usikkerheten tydelig frem. Melba slo over og fikk en tydelig reaksjon. Hun rygget kraftig tilbake og kom frem mot mannen i en bue etterpå, tydelig berørt. Hun fikk så en godbit og på ett brøkdel av ett sekund så fikk hun en avslappet holdning igjen og hun hoppet opp på mannen med forlabbene for å tigge mer godbiter. Når han da bøyde seg over henne igjen, kom nye reaksjon etterfulgt av en kjapp avreaksjon. Det er utrolig hvor fort hun skifter, og det er nesten det som er litt skremmende (selv om det er bra at hun avreagerer så kjapt) siden det går så fort fra trygg til utrygg. Vi avsluttet med noen økter der mannen var normal slik at Melba fikk avsluttet med positive assosiasjoner. Lot henne ta target på hånden hans, noe hun kjenner fra før.

Det er veldig tydelig at så lenge folk ikke gjør rare ting, så har Melba ingen reaksjoner. Det er de uforutsigbare bevegelsene, merkelig gange osv som gjør at hun blir redd.. Sånn har det vært siden hun var liten. Ting skjer også utrolig fort med henne og hun kan svitsje mellom redsel og avreaksjon og trygghet på veldig kort tid.

Til neste gang skal vi jobbe mer med håndtarget slik at jeg kan benytte det i møte med fremmede. Jeg skal også begynne å shape frem det at hun toucher baken mot hånda slik at det å bli tatt på bakparten assosieres med noe positivt (bruke kassemetoden, bare mot høyre i stedet for venstre). Dette er en grei øvelse i fohold til håndteringsbiten hvor det å bli tatt på bakparten er den største utfordringen.

Herlig fjelltur

I dag gikk mamma, jeg og hundene tur til Gapperus. Det ble en herlig tur med hele 19 grader, sol og vakre omgivelser. Finnes knapt bedre måter å tilbringe dagen på!

Utsikt nedover Reisadalen

Melba og jeg med Reisadalen i bakgrunnen

Godjenta til mamman sin <3

En liten suss må til...

...før man poserer

Kira og jeg

Vi rastet i idylliske omgivelser

Mamma og Kira foran det lille fossefallet

Melba og jeg

Melba må få litt godbiter...

...mellom poseringene

Med øret på snei...

Også må man posere litt uten mamsen sin også, så klart

Og mellom posering og løping tar Melba seg tid

til å nyte varmen fra sola

Lange turer og bittelitt trening

Den siste tiden har vi prioritert lange turer og Melba storkoser seg selvsagt med det. Vi har blant annet startet med 10 på topp-turene våre og for å komme godt i gang tok vi to topper på en og samme dag sammen med Caroline. Det ble en flott ettermiddag med fem timer tur i godt vær.

Godjenta på tur opp mot Nordfjellet.

Mor sin vakre, lille

<3>

Oss to

Melba klar for siste etappe opp mot toppen

Vel fremme på toppen av Nordfjellet.
Tromsøya og Kvaløya i bakgrunnen.

En mindre topp som vi også gikk på samme dag. I Tønsvik-området.

Ellers begynner jeg såvidt å komme i treningsmodus igjen. Men det er hardt å starte på igjen når man har hatt en lang periode med lite effektiv trening. Merker at frøkna er satt noen hakk tilbake og det sliter litt på tålmodigheten min. Men jeg må jo starte en plass, og får heller bite tenna sammen en periode.

Neste helg uke/helg skal vi på IPO-kurs hvor Melba og jeg skal være med på spordelen samt at jeg skal være observatør på C-arbeidet. Instruktøren er klikkertrener (utdannet ved Canis) og trener derfor utelukkende positivt. Gleder meg til det!

Jeg har også meldt meg på oppdretterskolen, kurs 2, som skal være i Tromsø siste helga i oktober, og det blir nok interessant. Jeg er jo over snittet interessert i avl, oppdrett og det som hører med, så selv om jeg ikke skal starte oppdrett selv, så ligger det godt innenfor interessefeltet mitt.

Jeg vurderte også å melde meg på studiet Hundefag i Trondheim, men la det på hylla for denne gang. Det hadde kostet rundt 25.000 kr. og akkurat nå så kjenner jeg at det er andre ting jeg vil bruke de pengene på, så da får jeg heller vurdere det på nytt igjen til neste år. Kan ikke få med seg alt heller, da...

Melba på båttur

I helga var jeg på slektstreff og Melba var også en selvskreven gjest. Vi skulle ta ferge over til Reinøy hvor slektstreffet skulle være, men siden jeg hadde blitt opplyst om fergeruter som ikke stemte overens med de virkelige fergerutene, endte vi opp med å måtte bli hentet med båt. Melba har tatt både ferge og hurtigbåt tidligere og har ikke hatt noe imot det, men å bli plassert i en bitteliten båt hvor havet kommer så altfor nært, syntes hun var langt fra behagelig. Hun klorte seg fast i armene mine i det jeg klatret opp i båten med henne og sørget for å holde seg godt fast i meg det første minuttet etter avgang også. Og selv om hun roet seg etterhvert måtte hun komme med en liten klagesang når vi var midtveis, bare for å poengtere at vannet rundt båten bruste litt for mye opp mot ripa. Melba mente nok at hun befant seg i farlige omgivelser med havet så nært og ukontrollerbart rundt seg. Hadde hun kunnet snakke hadde hun nok bedt matmor fikse en større båt til neste gang!

Når det derimot kom flyvende ett titalls med lundefugler rett fremfor båten ble hun straks litt mer oppglødd og glemte både havsprut og bølgebrus, men det varte ikke lengre enn at hun rakk å ombestemme seg i å ta sats etter fugleflokken. Heldigvis!

Når vi nærmet oss land hadde hun det travelt som fy med å komme seg ut av båten og opp på trygg grunn. Og vel på land så ristet hun av seg den skrekkelige båtturen før hun ruslet avgårde, tydelig fornøyd over å ha nye lukter og nye områder å utforske. Båtlivets ubehageligheter var ute av syne og ute av sinn. Tøffe Melbaen min, det! <3>

Melba og matmor på båttur

Melba klager over båtlivets ukontrollerbare omgivelser

Melba klager enda litt høyere. Må jo overdøyve bråket fra motor og havbrus!