tirsdag 30. mars 2010

Innendørs trening - herlig!!

Marita (v/ Hundevis) har tatt initiativ til å leie en slags bilhall sammen med 6-7 andre, inkludert meg, som vi kan trene i frem til det blir såpass bra vær at vi kan trene ute. Hallen er delt i to hvorav den største delen har malt betonggulv (litt glatt) og den andre delen har umalt betonggulv. Jeg har trent der tre dager på rad nå og i dag var jeg der i hele tre timer. Herlig å trene inne i varmen uten å fryse fingrene av seg!
Disse tre dagene har vi trent:

- Slalominnganger: To porter med ca. fire meters mellomrom. Skal jobbe med å sette dem sammen etterhvert, og tror jeg må starte med det snart slik at jeg ikke terper for lenge på det samme. Melba blir fort lei når det blir for mye repetisjon.
- Fri ved foten: Jobbet med å få Melba til å gå tettere, samt med tempovekslinger og vendinger. Her har vi enda mye å gå på, særlig på høyrevendinger og ved tempoøkninger. Jeg har også forsøkt å jobbe litt med sidebevegelser til høyre, og ser at det er noe jeg med stor fordel kan fortsette med for å få henne til å gå tettere.
- Fellesdekk: Melba imponerer på fellesdekk og ligger støtt selv med Albert knappe to meter unna seg. Og det til tross for at vi har trent fellesdekk bare to-tre ganger denne vinteren. Når vi trener fellesdekk gir vi hundene frisignal innimellom og lar dem få en pause, noe som er en bra forstyrrelse for de andre hundene som må bli liggende. Melba er stødig og blir liggende selv om de andre tas opp.
- Stimuluskontroll på sitt, dekk og sitt opp: Her må det terpes! Siden det malte gulvet i hallen er litt glatt trente jeg sitt/dekk/sitt opp på ett gulvteppe. Men siden Melba eeeelsker å trene på gulvtepper(!) blir hun litt overivrig når hun skjønner at vi skal trene oppå teppet, så da har hun ikke tid til å vente på kommandoene, hun bare tilbyr sitt/dekk/sitt opp og bamse (som matmor blir litt smårar av!!!) i en rasende fart. Men hun viser i alle fall at stimuluskontroll er litt fraværende i visse situasjoner, så da har vi i alle fall forbedringspotensiale!
- For å få litt avveksling trente vi litt på å hoppe gjennom armene samt på target (brukte en penn samt fingeren som target). Hun digger target, så det ser jeg at jeg fint kan bruke som motivasjon mellom øvelser. Prøvde også å se om hun husket kryp (ett år siden vi trente på det) ved å bruke penna som target, men både jeg og Melba var sliten når jeg satte i gang med det, så ble bare rot...

Etter treninga i dag tok Åsa, Ingrid og jeg en tur med Ferdinand, Lava og Melba på "slottet". De tre går kjempegodt sammen og på tross av at de egentlig var slitne etter treninga, så var det full fart hele tiden. Melba og Lava hang seg på hverandre til å begynne med og byttet på å være den som ledet an, men etterhvert tok Lava på seg rollen som Kaizer vanligvis innehar, nemlig ertekroken som storkoser seg med å ha de andre løpende etter seg. Melba har jo en lei tendens til å skulle skille andre hunder som leker og da benytter hun seg av stemmebåndene så det holder, men det ser ut til at disse tre har en balanse mellom seg og de leker sammen alle tre uten at Melba får trang til å holde Ferdinand unna Lava. På den timen vi var og gikk var det bare ett par ganger at Melba startet med bjeffinga si for at hun enten ikke klarte nå igjen Lava eller at Lava og Ferdinand ble for "close" etter Melbas målestokk. Måtte det fortsette slik!

tirsdag 23. mars 2010

Utstilling i Harstad

Lørdag kjørte vi til Harstad og NKK-utstilling; Marita, Maria B. og jeg. Med oss hadde vi fem hunder (Melba, Jaffa, Mali, Flux og Albert). Turen gikk bra og vel fremme i Harstad sjekket vi inn på hytta vi skulle bo på. En ny og romslig hytte som var både lys og pen. Her skulle vi nok få det bra, både folk og dyr. Vi dro så en tur til hallen hvor utstillingen skulle være. Melba travet inn i hallen med største selvfølgelighet og etter å ha hilst på noen hunder og folk, så var hun mest interessert i å sanke belønning ved å sette seg i utgangsstilling og gå fvf... Ble vel kjedelig å bare stå rett opp og ned mens mor snakket med kjente. ;)

Vi dro så for å lufte hundene og på kvelden var vi ute og spiste sammen med Annja, Vibeke og Angelica (hundene lå i bilen mens vi spiste) før vi endelig kunne legge oss. Trøtte og slitne, både to- og firbeinte.

Søndag var vi i hallen rundt halv ti. Vi hadde oppmøte elleve, så hadde egentlig tenkt å se på whippetene før den tid, men tiden fløy avgårde så jeg fikk dessverre bare sett ett snev av dem i ringen før Melba, som den første av hundene våre, skulle i ilden. Marita stilte henne og alt i alt gikk det bra. Dommeren kom brått på henne når hun ble satt på bordet, så hun skvatt til, men hun hentet seg fort inn igjen. Dommeren så på tenner og håndterte henne og selv om Melba syns det er ubehagelig å blir håndtert av menn når hun står på bordet, så var det ikke verre enn at hun lente seg litt mot Marita. På trening står hun jo på bordet uten å bry seg om hvem som håndterer henne, men nå kjenner hun jo treningssettingen såpass godt at hun føler seg trygg da, til tross for håndtering av fremmede, mens utstilling blir en heller ukjent setting.

Melba ble forøvrig litt kikkete i ringen siden hun hele tiden lette etter meg. Jeg var og hentet bilen og de andre hundene mens Melba var i ringen og hun synes jo at det er litt kjipt når mamsen forlater henne. Jeg kan vel ikke nekte for at hun er en liten mammadalt... Marita sa at hver gang Melba så noen med hvit jakke utenfor ringen (jeg hadde hvit jakke), logret hun som en gal og ga blaffen i at Marita forøskte å få henne til å stå pent og rolig. Det er nok best at jeg står på utsiden av ringen heretter slik at hun kan se meg, så slipper man at hun står urolig og stresser i trav når hun skal vises.

Dommeren ga Melba slett rød og en god kritikk. Han var generelt streng og det vanket noen blåsløyfer både blant Dvergpinscher (blant annet pga redsel) og andre raser han dømte.

Neste i ringen av "våre" hunder var Albert. Han fikk gult, absolutt ikke forventet (pga dype øyne), men sånn er gamet... Flux fikk CK og Mali blått. Jeg handlet Jaffa og det gikk kjempebra. Fikk trent litt på å stille henne opp tidligere på dagen samt dagen før, og endelig løsnet det og jeg klarte stille henne opp slik at hun fikk vist seg bra. Jaffa endte opp med CK, 1BTK, CERT, CACIB, N UCH og BIM. Utrolig moro!!! Fineste Jaffa-jenta, det! Ikke verst å bli N UCH på første forsøk og tre dager etter at hun rundet 2 år!

Selv om det ikke ble full uttelling for Melba sin del denne helgen, så var det moro at det gikk så bra med Jaffa. Turen hjem gikk også bra, dog noe sakte siden det snødde tett. Det var deilig å komme hjem etter den lange kjøreturen og både Melba og jeg lå godt plantet i sofakroken resten av kvelden. Moro å være på tur, men godt å komme hjem også.

søndag 14. mars 2010

Agilitytrening og litt lydighet

I dag var vi først på tur med Janne/Kaizer, Ingrid/Lava og Åsa/Ferdinand før vi dro på trening. Jeg hadde agilityutstyr i bilen, og med Ingrid sin lange tunnel sammen med min korte i tillegg til fire hinder, så fikk vi litt å trene på. Det var gøy å trene og Melba var flink! Jeg satte opp hinder og tunneler i en sirkel og tok dem begge veier. Vi hadde tre vellykkede økter, hvor Janne var belønner på den første, også belønte jeg selv på de andre. Jeg kastet godbiter frem, og fikk det ganske greit til og unngikk at Melba ble kikkete på meg. På den fjerde økta viste Melba meg nok en gang at variasjon må til for at hun skal være i sitt ess, for da var hun helt tom. Innså jo tabben med en gang siden hun ikke er vanskelig å lese når hun syns noe er kjedelig, så da tok jeg heller en "klikkerunde" og klikket henne over ett og samme hinder 7-8 ganger, også ga vi oss. Neste gang skal jeg ta to økter på samme øvelse, maks tre, også endre til noe helt annet etter det.

Fikk også trent litt fvf og Melba gikk, tross lite trening i det siste, bra. Hun henger litt bakpå idet jeg endrer tempo fra gange til løping, men kommer seg frem igjen etter ett par meter. Jeg begynte ikke med tempovekslinger før rett før jul, og i perioden fra jul og frem til nå har vi jo nesten ikke trent, så kan vel ikke vente noe mer... Vi må også trene mer på høyresvingene for der blir hun også hengende litt bakpå. Henger nok sammen med at intensiteten ikke er på topp hos lille frøkna, så må nok belønne litt mer med lek, samt starte på nytt istedet for å belønne etter at hun først har hengt bakpå, for så å gå i posisjon igjen.

Vi avluttet treningen med en fellesdekk og Melba var kjempeflink helt til jeg ødela alt! Hun ligger når jeg går fra, når jeg går forbi og bak henne og hun blir liggende når jeg kommer opp på siden igjen, altså ingen problemer der. Men så lot jeg henne ligge for lenge (belønnet selvsagt jevnt og trutt, men det ble for lang økt), og når jeg da gikk inntil og ba om "sitt opp", så ville hun ikke ned i dekk igjen. Vet jo at hun fryser når hun ligger i dekk over så lang tid, så at hun ikke ville ned i dekk igjen etter å ha måttet ligge der i "en evighet" var jo ikke så rart! Men satser på at matmor lærer av sine feil...

Etter trening fikk Melba, Kaizer, Lava og Ferdinand leke litt. Hundene herjet og lekte vilt med Kaizer i spissen. Han syntes det var knallgøy å ha de tre småttisene etter seg og de var ganske morsomme å se på der de løp i sirkel, under og rundt en parkert trailer, alle i en og samme klynge. Meeeeen, så må jo Melba prøve å avbryte leken når ikke hun selv er midtpunktet, eller klarer å holde følge så da begynte bjeffingen. Jeg kjenner jeg mister både tålmodighet og hode når hun setter i gang, men som de andre sa, så er det meg som sliter mest, for de andre hundene bryr seg ikke, og eierne deres legger heller ikke merke til det på samme måte som meg. Melba derimot stresser seg nok endel opp, så jeg tror jo ikke det er ideelt for henne og holde på sånn heller. Må vurdere om jeg skal prøve å ha på henne en kort, lett og glatt line, selv om jeg ikke er noe glad i line når flere hunder løper sammen. Men om jeg har en halvannen meter lang line festet til en sele så kanskje det går uten at det blir farlig for hundene. Da har jeg mulighet til å hanke henne inn hver gang hun begynner bjeffingen og forhåpentligvis få bort atferden. Får se hvor det bærer hen. Det er jo bare når det blir herjelek at hun bjeffer, ellers er det jo ikke en lyd fra henne.