mandag 11. oktober 2010

Håndteringskurs og valpekurs

I dag har Melba vært med på to kurs, håndteringskurs og valpekurs. På håndteringskurset ble det noen korte økter med håndtering på bord og på bakken. Det er ingen tvil om at Melba er godt trent på håndtering når hun står på bord og hun vet innmari godt hva som fører til belønning, så hun står og hopper og vil opp på bordet når vi nærmer oss det. Når hun blir håndtert kaster hun knapt nok ett blikk på figuranten og er trygg og fin. Vi har derimot trent lite håndtering når hun står på bakken og her ser man tydelig at hun blir belastet. Hun demper tydelig og kikker endel på figuranten for å ha kontroll over hvor h*n befinner seg. Hun lener seg også mot meg, uten å flytte seg riktignok, men likevel, det er tydelig at hun syns det er ubehagelig. Når håndteringen er over er hun kjapp å riste det hele av seg, og hun er seg selv igjen på null komma niks. Positivt at hun ikke bærer med seg belastningen i alle fall.

Det er ingen tvil om at trening har hjulpet stort i forhold til utilgjengeligheten hennes, og jeg er sikker på at hun hadde vært en helt annen hund dersom jeg ikke hadde jobbet så systematisk og målrettet med dette fra hun var valp. Jeg kunne selvfølgelig trent enda mer, men man skal jo ha fremmede figuranter å spørre om hjelp og det er ikke bare bare å hoste opp folk som gidder å stille opp utenom når man er på treff og treninger. Men jeg har i alle fall benyttet anledningen til å få folk til å håndtere henne når jeg har kunnet, noe jeg selvsagt må fortsette med. Utilgjengeligheten hennes vil aldri bli helt borte, men jo mer vi trener jo mer skal det til før hun blir belastet. Målet fremover får bli å trene like mye håndtering på bakken som på bord, for der har vi enda endel å gå på ser jeg.

Etter kurset fikk Melba løpe en halvtime sammen med Lana. Jentene koste seg i 10-15 cm nysnø og benyttet sjansen til å lange ut!

Deretter bar det på valpekurs hvor jeg var instruktør. I dag skulle vi på bytur for sosialisering og miljøtrening og da pleier Melba å få være med. På grunn av snøvær og litt vind, var det lite folk å se i byen, så de store forstyrrelsene uteble. Men vi fikk gått i Storgata, trent passering (hund-hund) samt sitt-bli på torget, gått på ulike underlag (blant annet på kaia og stålbrua) og ellers tuslet rundt i bymiljøet. Alle valpene og eierne var kjempeflinke og Melba var like flink som hun alltid er i slike settinger. Hun går pent i bånd, er avslappet og rolig, fokusert og oppmerksom på meg, i det hele tatt så er hun akkurat sånn som jeg vil ha henne. Flinke jenta mi, det! :)

lørdag 9. oktober 2010

Hundetreff i pøsende regn

I dag har vi vært på hundetreff i øs pøsende regn. Først var Melba sammen med Kaizer en liten time (mens valpetreffet pågikk) og deretter var hun like lenge sammen med cocker spanielene Max og Mille og puddelen Malin. Det vanntette dekkenet til Melba og min vanntette jakke fikk kjørt seg i dag, og konklusjonen er at begge trenger en runde med impregnering for å kunne holde oss tørre i to timer med regnskylling. Ingenting er forøvrig så godt som å komme hjem etter en lang tur i regnet, ta seg en varm dusj og sette seg under pleddet i sofaen. Melba ser ut til å være enig her hun ligger godt gjemt inni det varme pelspleddet sitt.

fredag 8. oktober 2010

Løpetid

I dag startet Melba på sin tredje løpetid, 8,5 måneder etter forrige løpetid startet, som er det samme tidsrommet som det var mellom først og andre løpetid. Så da er det bare å konkludere med at jeg har ei tispe som løper med relativt lange mellomrom og som man omtren kan stille klokka etter. Passer meg bra!

torsdag 7. oktober 2010

Sykkeltur og rudolfer

I dag har Melba og jeg vært på sykkeltur. Vi har bare syklet tur èn gang tidligere i tillegg til ett par runder med sykkeltilvenning frem og tilbake utenfor leiligheta, men siden jeg har bestemt meg for å ta utholdenhetsprøven med henne til neste år, så er det jo greit å venne oss til sykkelturer først som sist. Kan jo være godt med litt avveksling også innimellom, og selv om vi bytter stier ut med lysløype, og Melba må være fast istedet for løs, så er vi jo fortsatt i naturen.

Frem til i dag har jeg brukt springer når vi har syklet, men Melba gir uttrykk for at springeren ikke er helt topp og selv om jeg nok hadde fått henne mer komfortabel med den ved å trene, så fant jeg ut at jeg skulle prøve uten springer i dag. Og det fungerte 100 % og vel så det! Melba kikket litt på sykkelen når jeg skiftet gir (bråker jo litt), men utenom det så var hun helt trygg og løp løst og ledig ved siden av sykkelen. Litt mer bevegelsesfrihet og litt lengre avstand til sykkelen var nok det som skulle til.

Vi syklet en mil tilsammen og tok oss tid til å tusle litt med sykkelen innimellom slik at Melba fikk snuse og tisse i grøftekanten. Midtveis stoppet vi ved forskningsparken for å hilse på syv reinsdyr som står inngjerdet der. Melba syntes de var kjempespennende og når de til og med kom bort for å se nærmere på oss, så ble det ekstra spennende. Det er alltid like morsomt å se at hun bruker dempede signaler ovenfor andre dyr enn hunder. Når det ene reinsdyret kom tett på oss og så på henne, så flyttet hun litt på seg slik at hun fikk vendt hodet og kroppen bort fra reinsdyret samtidig som hun så en annen vei. Straks reinsdyret så bort, passet hun på å studere den merkelige skapningen nærmere, og slik holdt hun på en god stund. Man kan da ikke true selveste Rudolf ved å stirre han rett inn i øynene, må vite, hehe... Enda morsommere var det da jeg plukket litt gress som jeg ga gjennom nettingen til det ene reinsdyret. Han (eller hun??) syntes ikke håndplukket gress var noe særlig så han snuste bare på det og tok ett jafs av selvplukket gress istedet. Gresset ble da liggende ved nettingen og Melba var ikke snauere enn at hun fortet seg å spise på gresset. Må`kke komme her og tro at frøkna deler noe spiselig som kommer fra matmor med Rudolf, liksom!!

De siste 20 minuttene av den to timer lange turen ble en våt fornøyelse. Vind har det vært hele dagen, men nå kom også regnet. Dråpene var så store at jeg ett øyeblikk lurte på om det var haggel som slo i ansiktet, men det viste seg at det bare var en real høststorm med det som hører til. Melba var våt og sandete når vi kom hjem, så selv om hun ble badet i går, så måtte det bli en ny runde med shamponering i dag. Nå ligger hun på sitt nye lammeskinn (hun hadde jo bare ett hvitt lammeskinn, så måtte anskaffe ett sort ett også), inntullet i sitt nye pelspledd (bikkja har like mange pledd og tepper som jeg har sokker). Og mens Melba nyter varmen, pisker regn og vind mot vinduene og matmor nyter synet av sin elskede vovs som har det nydeligste ansiktet i hele verden!! <3 <3 <3

Fikk tatt noen bilder av Melba og rudolfene. Og hvis noen lurer på hvorfor ørene er teipet, så skal vi på utstilling neste helg og teipen er ett forsøk på å muligens få ståører å vise frem i ringen...






lørdag 2. oktober 2010

Blodsporhunden min

I dag var vi i Rotsund og gikk blodspor sammen med Hege og Bea. Hege var så snill at hun la ut spor til Melba (og Bea) i går, så jeg kom til "duk og dekket bord". Må forresten nevne at jeg misunner Hege de områdene som ligger rett ved der de bor. Terrenget er supert og det er lettvint i forhold til at man ikke trenger gå langt, men kan legge sporet fra der man parkerer bilen. Og ikke minst er det store områder å legge spor på. Nice!!

Sporinformasjon
- Terreng: Lyng
- Liggetid: 14 timer
- Temperatur: Rundt 4 grader når vi gikk sporet. Frost på natta.
- Vind: Nærmest vindstille når vi gikk, uviss vind under liggetiden
- Lengde: 250 meter
- Ett avhopp, 2 vinkler

I dag var det økte kriterier både her og der. Melba har aldri gått spor med liggetid over 5 timer, det har heller ikke vært frost under liggetiden før, vi var på et ukjent sted hvor det var geiter som gikk og beitet rett ved sporet og avhoppet var lengre enn vi har trent på tidligere. I tillegg var det første gang vi gikk ett spor som jeg ikke har lagt selv, men akkurat det var det nok jeg som lot meg forstyrre mest av...

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde helt troen på at Melba skulle løse oppgaven i dag, både pga kriteriene på selve sporet, men også siden vi ikke hadde gått tur før vi kom til Rotsund og nytt og spennende turområde med geiter rett ved siden av oss kan fort bli mer spennende enn ett blodspor når man er klar for dagens tur. Men Melba minnet meg atter en gang på at jeg skal slutte å undervurdere henne.

Hun var dog litt uoppmerksom når vi skulle starte og måtte opp å kikke rundt seg etter at jeg hadde vist henne sporstart. Ikke så rart egentlig siden hun ble tatt rett ut av bilen uten å få tid til å se seg om, sporet startet 5 meter fra bilen osv. Snakk om å legge opp treninga slik at hunden lykkes, hehe... Men når jeg pekte på sporstart en gang til kom frøkna i spormodus, så hun ordner opp selv om matmor legger lista litt vel høyt. =)

Melba løste sporet som helhet veldig bra, og gikk stødig både ved avhoppet og i vinklene. Hun er lett å lese når hun kontrollerer utenfor sporet og like lett å lese når hun finner tilbake til sporkjernen. Hun stoppet opp noen sekunder for å kikke etter geitene på jordet rett bortenfor oss når de hadde en lengre samtale med hverandre (hvis det ikke var oss de snakket til...), men plukket kjapt opp sporet igjen og fortsatte jobben. Jeg trodde at løpet var kjørt når geitene bestemte seg for å lage litt leven, men Melba lot seg ikke forstyrre noe nevneverdig. Flinke jenta mi det!

Alt i alt er jeg kjempeimponert over Melba og det er helt tydelig at det bare er meg det står på i forhold til å få oss startklar til prøve. Det får bli målet for 2011.