En uke til med Strike

Tiden går og Strike er snart like høy som Melba. Det er nesten så vi ser at han vokser fra dag til dag og nå er det nok ikke lenge til Melba ikke kan hoppe opp i sofaen når hun vil unna valpetenner lengre. Men tross en til tider plagsom lillebror, så har hun mye moro og glede av han også og de leker og koser seg sammen. Når Strike har vært med på jobb og vi kommer hjem igjen til Melba er hun nesten like glad for å se han igjen som å se oss og det er godt å se at enebarnet er tilfreds med sin nye tilværelse som storesøster. ;)

Strike syns det er interessant å se på TV. Kanskje plukker han opp noen av tipsene til Leslie McDevitt?

Etter å ha sett på Control Unleashed er det godt med litt hvile

Melba slapper også av

Siden sist har Strike og vi sagt farvel til krøllene hans. Det var vemodig og ga oss litt vondt i magen og midtveis angret vi oss noe fryktelig. Han var jo så utrolig fin med mye pels! Men vår i Nord-Norge er noe herk, det er våt snø, søle og vanndammer i halvannen måned før man kan gå noenlunde tørrskodd og det fikk Strike erfare. Han var våt og sølete etter hver runde vi hadde vært ute og når gradestokken i tillegg ikke viser mer enn noen få grader så sier det seg selv at det ikke er noen god kombinasjon, og særlig ikke når man er ute 8-10 ganger daglig og bare er en liten bebis. Det ble mye styr med å skylle og tørke pelsen og når vi hadde vært noen steder var det full fart hjem og få han tørr og varm, for han frøs jo så fort han sto stille eller ble lagt i bilen.Til å begynne med var det fryktelig rart å se han med kort pels, men vi har vel vent oss til det på ett vis.

Kort pels, men fortsatt like søt

Bamser er kult og  her har Strike sikret seg ett par stykker

Ellers så har vi jobbet endel med target de siste dagene og vi har også begynt å trene på boksen. Boksen har vi hatt fire økter på, og etter de fire øktene så har vi fått flyt på det å gå opp på boksen og Strike går i tillegg rundt med bakparten når jeg går. Neste steg er at han skal gå mens jeg står i ro, foreløpig tripper han når jeg står i ro, så han skjønner at det har noe med å røre seg å gjøre. :)

Vi har også vært flere turer på stranda og den ene dagen hadde jeg videokamera med og fikk foreviget mine sto må stoltheter:

I helga har vi hatt besøk av Dag-Jostein sin mor og bror og vi har også vært på besøk hos naboen og deres fire barn. Sosialisering med folk går som en lek og mennesker i alle aldre og fasonger, hundevante og mindre hundevante (som gjør rare ting som Melba ville likt heller dårlig) faller i smak hos Strike. Han er veldig tillitsfull og sosial og veksler mellom å ta kontakt for kos/oppmerksomhet og  lek, alt etter humøret. Dog er det sjelden han har tid å kose over tid annet enn når han er trøtt, så det gjelder å snike seg til litt kos de gangene man ser det er rom for det. ;) For det meste blir man bitt i ører, nese og fingre og han henger seg fast i genser og hår eller alt annet som går an å henge fast i. 

Her er forøvrig en film av Melba og Strike som leker:

Miljøtrening og sosialisering

Først må jeg jo meddele at lillegutt har fått navn. Og navnet ble Strike! :) Jo mer kjent vi ble med han jo bedre passet det. Han er utrolig målbevisst og har han fått noe for seg så gir han seg ikke. I tillegg møter han verden med stor selvsikkerhet. Han går rett på nye ting uten å nøle og sjekker det nye ut samtidig som han er så trygg at han ikke har behov for å sjekke ut hver kvadratmeter på nye plasser. Ett godt overblikk og deretter er han klar for lek og moro. En ordentlig tøffing! Ellers så er det full fart og han vil helst leke sammen med mennesker og kommer med alt som kan bæres og lekes med opp i fanget, klar for lek og drakamp. Hver gang han henger fast i klærne mine eller andre ting som ikke er hundeleker, hver gang han henter sko eller andre skatter og hver gang han stuper oppi dusjkabinettet før man rekker lukke døra til det, må jeg minne meg selv på at han er akkurat slik jeg ønsket meg. Full av fart og fanteri! ;) Han er rett og slett en fulltreffer og ja, da sier det seg selv, han er en STRIKE!! ;)

Strike i farta

De siste dagene har Strike fått være med på ulike steder. Vi har vært ved ett industribygg ved siden av veien (Olav Aakre) for å være i nærheten av biltrafikk. Her fikk Strike leke og kose seg med Maria (Bless) og hun tok noen flotte bilder av han også. Biltrafikken var ikke noe å bry seg om og det var forøvrig ikke noe annet heller for Maria tok frem en kul leke, så da hadde han ikke tid å sjekke ut noe annet. ;) Jeg oppdaget fort at man ikke kan introdusere han for leker når vi kommer til nye steder, for han blir så oppatt av dem at miljøtrening i seg selv blir det lite av, så her må man prioritere rett. ;) Luksusproblem! :)

Oppmerksom

Fredag fikk han være med Dag-Jostein på jobb i noen timer og der fikk han hilst på og lekt med mange menn. Alle ble sjarmert av den lille, glade gutten og Strike slo seg til ro og sov når det ikke var noen som lekte med han. Å være med på matfar jobb er altså heller ingen sak.

I går fikk han være med i bowlinghallen (som god Strike skal bli, hihi) og der ble han lykkelig over å hilse på to barn i 4-5 års alderen, leke med Thomas (som jobber der), sjekke godtehylla og svinse rundt omkring. Klart at Strike tok møtet med bowlinghallen med glans, hadde vel ikke ventet noe annet! ;)

I dag har han vært med Melba og meg på stranda. Her var det mye morsomt å smake på og stor plass å løpe på. Vi gikk forbi to mødre med to barn på stranden og jeg bar han forbi dem (hadde ikke bånd) og slapp han når vi var kommet litt forbi i god tro om at han ikke kom til å snu og løpe bort til dem. Men så feil kan man ta! Barn er visst supermorsomt, så når han hørte lyden av barnelatter og barnestemmer, så snudde han, løp bort til dem, hoppet på dem for å leke og var superfornøyd med oppdagelsen sin. :) 

Ellers så har vi såvidt begynt med targettreningen og da hovedsaklig håndtarget. Skal jobbe litt videre med det i løpet av dagen og kanskje få filmet litt også. Dobbeltburet jeg bestilte fra Kela bur er kommet så det ble innviet på biltur i går og Strike tok innvielsen med knusende ro. Hittil har han ligget i reisebagen når vi har kjørt bil med begge hundene, så det var godt å få ett ordentlig, trafikksikkert bur å ha han i. Jeg er forøvrig superfornøyd med buret. Pent, praktisk og tilpasset hundenes størrelser.

Vakre gutten

Ellers så spiser gutten godt og han vokser så det knaker. Han sover hele natten og leker og koser seg med storesøster Melba. Hun har funnet ut at ett tyggebein i munnen blir det mye moro av, for Strike løper nemlig etter henne for å prøve å ta det fra henne og Melba elsker jo at andre hunder løper etter henne. ;) I skrivende stund har de lekestund i sofaen. Herlig hundeliv <3

Alle bildene er tatt av Maria Bless. Tusen takk!! :)

Søskenforhold, trening ++

Ja, nå har lillegutt vært her noen dager og han er en herlig, leken og trygg liten kar. På lørdag var vi en liten tur utenfor hus og hage, mest for Melba sin del, siden det begynte å merkes på henne at hun ikke har vært på ordentlig tur etter at nykomlingen kom. Jeg kjørte til enden av "slottet" hvor det er ett åpent område med skog rundt. Her er det stille og rolig og man møter sjelden folk og dyr så det var ett passende sted for den lille som har nok av inntrykk i hverdagen forøvrig å fordøye. Melba fikk løpt fra seg litt og lillegutt gjorde ett forsøk på å henge på. ;)

Lillegutt og Melba har etterhvert begynt å leke sammen og Melba har lillebroren på slep rett som det er. Hun overser han ved noen tilfeller mens andre ganger står hun i ro og lar han lukte og dytte på henne. Når han rister på og løper rundt med bamser og andre leker, så flytter hun seg bare unna så den ukontrollerte kroppen ikke skal komme borti henne. Og innimellom så ser hun på han med ett litt oppgitt blikk, akkurat som om hun syns han burde lagt seg istedet for å suse rundt som en annen halvtulling. ;) Også ser hun spørrende på meg også, og jeg er nesten sikker på at hun lurer på om han skal holde på sånn lenge og om jeg ikke syns han er litt vel bråkete jeg også. :p

Jeg og lillegutt hadde våre to første treningsøkter sammen på lørdag. Dette var hans første møte med klikkeren og jeg startet med å belønne for kontakt. Helt mot slutten gikk jeg over til å belønne for sitt-kontakt. Første økta:
 


I den andre økta belønnet jeg kun for sitt-kontakt:


Han er allerede en morsom gutt å trene, han lærer fort og syns det er stas at han kan få godbiter og lek i bytte mot enkle atferder. ;) Jeg skal ha sitt-kontakt som defaultatferd og har begynt å ta denne atferden med i ulike situasjoner og det merkes, for atferden tilbys oftere og oftere! ;) En smart liten gutt dette, så jeg gleder meg til fortsettelsen! :)

Fikk også filmet de tre lekeøktene vi hadde i går og har satt dem sammen:

Ellers har han begynt å gå til døra når han vil på do og han har bare hatt ett uhell inne (takket være en matfar som ikke er rask nok! :p). Vi har også hatt besøk av Maria (Bless) ett par ganger og det syns han var kjempestas. Enda en som orker å leke med han! Lykke!! ;)

Jeg måtte en tur på jobb i går, så han ble introdusert for kontoret mitt og det ble undersøkt med nysgjerrighet og jeg er sikker på at med i undersøkelsen sto jakten på noe å tygge på høyt! ;) Var litt lur og dro når han var klar før soving, så han sov mesteparten av de to timene vi var der, så jeg fikk gjort det jeg skulle.

Han har også lært seg å gå opp trapper, både trappa fra hagen og opp til verandaen og trappa fra 1. til 2. etasje. Ikke helt planlagt noen av gangene, men vips så sto han på toppen. Han er også utrolig trygg på seg selv og takler at jeg går til andre rom eller at jeg lukker døra mellom oss og blir borte. Han følger etter når han ikke er opptatt med noe annet eller er veldig våken og opplagt, men er han litt trøtt eller ligger med tyggebein, så følger han meg bare med øynene. Samtidig så liker han veldig godt å ligge i sofaen eller andre steder hvor vi oppholder oss over tid. Lager man mat kan godt legge seg på kjøkkengulvet bare for å være der vi er.

Nå sover han også til vi står opp om morgenen og vi trenger ikke gå ut for å tisse etter 4-5 timer slik vi måtte de første nettene. Flink liten gutt! :)

Er vel ikke til å legge skjul på at jeg og vi er kjempefornøyd med denne gutten. Dag-Jostein har begynt å glede seg til å være med på valpekurset som starter om to uker. Jeg skal være instruktør, så det blir en utfordring for meg å la Dag-Jostein prøve å feile uten  å blande seg inn for mye. ;) Selv skal jeg delta på shapingkurs med han, men det starter ikke før i slutten av mai. Blir gøy!! :))

Se Upp Fair Play - vårt nye familiemedlem

På onsdag reiste jeg til Sverige for å hente vårt nye familiemedlem, mellompuddelen Se Upp Fair Play (foreløpig uten daglignavn, men populært kalt gul hos oppdretteren og Strike av Dag-Jostein) fra kennel Se Upp. Oppdretter Malin hentet meg på bussen i Almunge og vel hjemme hos henne ble jeg møtt av to superglade pudler, Studsa og Täppas (lillegutts morfar) som ønsket meg mer enn velkommen. Og ikke nok med det, men når gul og broren grønn (de øvrige søsknene hadde allerede flyttet til sine nye hjem) ble sluppet ut av kjøkkenet hvor de oppholdt seg, så ble jeg ønsket velkommen på samme vis, bare av litt mindre pudler. Herlig! :)

Lille gul er selvsagt verdens fineste lille puddelgutt og viktigst av alt så er han en gutt med egenskaper som jeg virkelig verdsetter hos en hund og jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med den lille. Han har jo vist mye av seg selv hos oppdretter Malin i tiden før jeg hentet ham og jeg har blitt kjent med han gjennom Malins beskrivelser av han og mange filmer av valpene i lek og i møte med nye ting, men nå har jeg også fått sett mye av hans personlighet på den lange reisen hjem til Tromsø og i hvordan han har taklet å komme til sitt nye hjem. Og jeg kan ikke si annet enn at han har levd opp til forventingene og mere til så langt! :)

Vi fikk litt venting både på Arlanda og Gardermoen og han møtte det hektiske flyplasslivet med nysgjerrighet. Jeg satte meg på steder hvor vi var mest mulig skjermet og han kikket rundt seg og så noen på han var han ikke sen med å respondere på kontakten. Han tygget på tyggeben og sov litt mellom slagene og satt ellers og tittet på livet rundt seg og fikk også leke litt på gulvet. Lyder er han utrolig trygg på og jeg er tydeligvis mer lydfølsom enn han for når de brått satte igang med en boremaskin rett bortenfor der vi satt så skvatt jeg til mens lillegutt som akkurat hadde sovnet ikke løftet på hodet engang. Lyd fra høytaleranlegg på flyplassen og lyder under letting og landing inkludert hylelyder fra en bremse som tydelig ikke hadde blitt smurt på lang tid var ikke noe å uroe seg for ifølge lillegutt. Og flyturene sov han seg stort sett gjennom.

Dag-Jostein hentet oss på flyplassen og gutten krøp som den største selvfølge logrende opp i fanget til den fremmede mannen når bagen ble åpnet. Akkurat denne egenskapen kommer jeg nok til å prise meg lykkelig for mang en gang for jeg vet hva det vil si å ha en hund som ikke er trygg på fremmede.

Vel hjemme syns lillegutt at Melba var litt brå og skummel og det var tryggest å sitte på fanget til de tobeinte når Melba skulle hilses på. Etterhvert begynte han derimot å invitere henne til lek, men Melba sin lek ble litt for mye full fart for lillegutt, så det ble med hilsing. Uansett, folk er tydelig det tryggeste i hele verden ifølge lillegutt for når Melba ble brå, så var det oss han søkte til og Dag-Jostein som var helt fremmed for ham var like trygg å gå til som meg.

Natten forløp rolig for seg og lillegutt la seg til å sove straks han skjønte at Dag-Jostein lå i sengen rett ved siden av han. Halv fem pep han og jeg tok ham ut for å ute tisse før vi la oss på nytt og sov til halv syv.

Vi  startet dagen med å leke, spise (Vom og Hundemat er populært) og undersøke kriker og kroker i huset. Og alt ble undersøkt med nysgjerrighet og entusiasme. Når han så var klar for å sove litt bar jeg buret han sov i i natt ut i stua og dit gikk han og la seg selv. Og sovnet. Og der sov han mens matmor dusjet, brettet klær og pakket ut bagasjen fra i går. Jeg svinset innom stua av og til for å se at alt gikk bra og oppdaget han meg når jeg kom, så kikket han bare på meg og la seg tilrette igjen eller fulgte meg med øynene til jeg var utenfor synsrekkevidde før han la seg for å sove videre. Akkurat DET hadde jeg ikke ventet av en valp som hadde vært her i ett halvt døgn, men med en trygg, liten valp så går visst det meste an. :)

Han er en helt annen type enn Melba var som valp. Hun ville ligge oppå meg å sove, hun fotfulgte meg og måtte ha meg innen rekkevidde. Lillegutt derimot sover trygt og godt i buret og blir liggende selv om han ser meg gå. Han er ikke avhengig av å ha meg i nærheten annet enn når han leker. ;) Da kaster jeg lekene og han henter dem og kommer opp i fanget mitt med dem akkurat slik han viste tendenser til hos oppdretteren også. Drakamp innimellom må også til og han henger seg fast i det meste. ;) Ellers har all tissing og bæsjing foregått ute og fortsetter det slik så blir det jo enkelt for de tobeinte. Her får man mye gratis gitt, så nå er det bare å håpe at det fortsetter i samme retning. Er nok ikke hunden det står på i alle fall! ;)

Melba har han forøvrig også blitt tryggere på og nå løper han rundt her uten å måtte ha kontroll på hvor Melba befinner seg til enhver tid. Det virker ikke som Melba er helt sikker på om hun skal leke med han eller ikke så for det meste så demper hun han når han inviterer til lek eller så blir det en liten spurt også er det over. Men med tiden så finner hun, som er vant å være minst i størrelse, ut at det går an å leke med han, selv om han er mindre enn henne. Og da regner jeg med at Melba vil være takknemlig for at han ikke klarer å hoppe opp i sofaen etter henne. ;) 

Lillegutt har forresten blitt filmet i dag mens han leker med en ball.

Fortsettelse følger! :))