Ja, da var vi inne i ett nytt år og nyttårsaften forløp uten problemer, heldigvis! Jeg tilbrakte nyttårsaften (kvelden) sammen med Melba og Kira (foreldrene mine sin hund) og satt for det meste i sofan og så på TV samt puttet i meg kransekake og godteri... Men det var ikke bare jeg som fikk godis, for når klokka var ti på tolv og rakettene begynte å smelle for alvor, så tok jeg hundene med meg inn på badet (som vender ut mot havet, så mindre raketter på den siden av huset) og trente. Begge hundene ga blaffen i smellene og konsentrerte seg om å følge med på hva jeg gjorde slik at de fikk hanket inn mest mulig godis. Så der var jeg da, på badet og trente hund, mens rakettene hylte og farget himmelen, og alle andre skålte i champagneglass og ønsket hverandre godt nytt år!! Sånn er hundelivet!! Men det viktigste er jo at hundene ikke er redde, så sånn sett så var det en vellykket nyttårsaften, selv om det ikke ble noen feiring på meg. Hundene derimot syntes sikkert det var knall, for å få godbiter i 25 minutter i strekk, bare for å adlyde noen simple kommandoer, det er jo som julaften på ny!!
Tidligere på kvelden, når det bare smalt en og annen gang, så løp Melba bort til utgangsdøra og varslet, mens Kira sjekket alle vinduer... Sånn er det med vaktbikkjer som ikke skiller mellom raketter og folk som kommer! En lyd er en lyd, og varslejobben tar man da seriøst - hilsen Melba og Kira! Men etter noen smell, så innså Melba at det aldri kom noen, så hun la seg på fanget mitt og sov, mens Kira fikk ligge i buret (som egentlig var pakket bort og lagt på loftet), for da legger hun seg til å sove og tar fri fra jobben med å varsle (så da fikk jeg se på TV og spise godteri i fred). Så alt i alt, så hadde vi en flott overgang fra 2009 til 2010, hundene og jeg!
Tidligere på kvelden, når det bare smalt en og annen gang, så løp Melba bort til utgangsdøra og varslet, mens Kira sjekket alle vinduer... Sånn er det med vaktbikkjer som ikke skiller mellom raketter og folk som kommer! En lyd er en lyd, og varslejobben tar man da seriøst - hilsen Melba og Kira! Men etter noen smell, så innså Melba at det aldri kom noen, så hun la seg på fanget mitt og sov, mens Kira fikk ligge i buret (som egentlig var pakket bort og lagt på loftet), for da legger hun seg til å sove og tar fri fra jobben med å varsle (så da fikk jeg se på TV og spise godteri i fred). Så alt i alt, så hadde vi en flott overgang fra 2009 til 2010, hundene og jeg!
Godt nytt år til alle fra Maria og Melba
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar