I dag startet vi på håndteringskurs. Målet med kurset, for min og Melbas del, er få trent spesifikt på håndtering, både på utstillingsbord og på bakken, samt hilsesituasjoner i møte med fremmede. Melba har ingen reaksjoner på folk vi treffer på tur, men kan reagere dersom de bøyer seg ned og skal hilse. Hun får ingen store reaksjoner, rygger bare unna og overser dem, før hun strekker seg og hilser i full fart. Andre ganger går hun rett bort, hopper, hilser og tar kontakt uten noe om og men.
Vi startet kurset med å ta ut en og en hund mens kursdeltakerne sto i en ring ute på parkeringsplassen. Folkene skulle ikke ta kontakt med hundene, men være passive og snakke med hverandre. På denne måten fikk vi kartlagt hva den enkelte hunden gjør i en slik situasjon. Melba gjorde som jeg trodde, hoppet opp og hilste på alle, opptil flere ganger. Vel, nesten alle. Det var fire damer og en mann, og mannen gikk hun bare rett forbi. Hun overså han totalt alle gangene hun passerte han. Dette er typisk Melba siden det er menn hun reagerer mest på. Noen menn kan hun ta direkte kontakt med, men i de fleste tilfeller, så overser hun dem.
Deretter gikk vi sammen to og to. Jeg instruerte min figurant til å komme mot oss, som i en tursituasjon, stoppe opp, hilse på meg og gi Melba godbit for så å gå videre. Klassisk betinging. Vi gjorde dette ett par ganger hvor Melba gikk rett bort og hilset og tok imot godbit. Deretter tok figuranten hette på for å gjøre gjøre situasjonen noe vanskeligere. Også dette gikk helt fint. Neste utfordring var å gå rart, med bena subbende i bakken. Nå reagerte Melba og rygget noen steg tilbake før hun gikk bort og hilste, men med noe usikker holdning. Når hun hadde hilst var hun tilbake med trygg og stødig holdning.
Jeg fikk den samme figuranten til å ta Melba med seg uten at jeg ble med. Hun trenger å erfare at det er positivt å være sammen med fremmede selv om jeg ikke er sammen med henne. Figuranten, som Melba nå hadde fått bli litt kjent med, tok henne med seg og skulle belønne for kontakt når de gikk, enkelt og greit. Og Melba var i treningsmodus med en gang. Hun gikk fvf, holdt kontakt og satte seg i utgangsstilling hver gang de stoppet. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville forsøke å gå tilbake til meg (snudde seg etter meg ett par ganger, men var for det meste fokusert på figuranten og trening), så her ble jeg positivt overrasket.
Deretter byttet vi figuranter og denne gangen var en av våre figuranter mann. Vi la opp til møtesituasjon og Melba hilset og fikk godbit ett par-tre ganger før vi gjorde situasjonen vanskeligere. Mannen gikk rart; fremoverbøyd og med ene hånden ut. Og der kom jammen meg, veldig forventet, usikkerheten tydelig frem. Melba slo over og fikk en tydelig reaksjon. Hun rygget kraftig tilbake og kom frem mot mannen i en bue etterpå, tydelig berørt. Hun fikk så en godbit og på ett brøkdel av ett sekund så fikk hun en avslappet holdning igjen og hun hoppet opp på mannen med forlabbene for å tigge mer godbiter. Når han da bøyde seg over henne igjen, kom nye reaksjon etterfulgt av en kjapp avreaksjon. Det er utrolig hvor fort hun skifter, og det er nesten det som er litt skremmende (selv om det er bra at hun avreagerer så kjapt) siden det går så fort fra trygg til utrygg. Vi avsluttet med noen økter der mannen var normal slik at Melba fikk avsluttet med positive assosiasjoner. Lot henne ta target på hånden hans, noe hun kjenner fra før.
Det er veldig tydelig at så lenge folk ikke gjør rare ting, så har Melba ingen reaksjoner. Det er de uforutsigbare bevegelsene, merkelig gange osv som gjør at hun blir redd.. Sånn har det vært siden hun var liten. Ting skjer også utrolig fort med henne og hun kan svitsje mellom redsel og avreaksjon og trygghet på veldig kort tid.
Til neste gang skal vi jobbe mer med håndtarget slik at jeg kan benytte det i møte med fremmede. Jeg skal også begynne å shape frem det at hun toucher baken mot hånda slik at det å bli tatt på bakparten assosieres med noe positivt (bruke kassemetoden, bare mot høyre i stedet for venstre). Dette er en grei øvelse i fohold til håndteringsbiten hvor det å bli tatt på bakparten er den største utfordringen.
Vi startet kurset med å ta ut en og en hund mens kursdeltakerne sto i en ring ute på parkeringsplassen. Folkene skulle ikke ta kontakt med hundene, men være passive og snakke med hverandre. På denne måten fikk vi kartlagt hva den enkelte hunden gjør i en slik situasjon. Melba gjorde som jeg trodde, hoppet opp og hilste på alle, opptil flere ganger. Vel, nesten alle. Det var fire damer og en mann, og mannen gikk hun bare rett forbi. Hun overså han totalt alle gangene hun passerte han. Dette er typisk Melba siden det er menn hun reagerer mest på. Noen menn kan hun ta direkte kontakt med, men i de fleste tilfeller, så overser hun dem.
Deretter gikk vi sammen to og to. Jeg instruerte min figurant til å komme mot oss, som i en tursituasjon, stoppe opp, hilse på meg og gi Melba godbit for så å gå videre. Klassisk betinging. Vi gjorde dette ett par ganger hvor Melba gikk rett bort og hilset og tok imot godbit. Deretter tok figuranten hette på for å gjøre gjøre situasjonen noe vanskeligere. Også dette gikk helt fint. Neste utfordring var å gå rart, med bena subbende i bakken. Nå reagerte Melba og rygget noen steg tilbake før hun gikk bort og hilste, men med noe usikker holdning. Når hun hadde hilst var hun tilbake med trygg og stødig holdning.
Jeg fikk den samme figuranten til å ta Melba med seg uten at jeg ble med. Hun trenger å erfare at det er positivt å være sammen med fremmede selv om jeg ikke er sammen med henne. Figuranten, som Melba nå hadde fått bli litt kjent med, tok henne med seg og skulle belønne for kontakt når de gikk, enkelt og greit. Og Melba var i treningsmodus med en gang. Hun gikk fvf, holdt kontakt og satte seg i utgangsstilling hver gang de stoppet. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville forsøke å gå tilbake til meg (snudde seg etter meg ett par ganger, men var for det meste fokusert på figuranten og trening), så her ble jeg positivt overrasket.
Deretter byttet vi figuranter og denne gangen var en av våre figuranter mann. Vi la opp til møtesituasjon og Melba hilset og fikk godbit ett par-tre ganger før vi gjorde situasjonen vanskeligere. Mannen gikk rart; fremoverbøyd og med ene hånden ut. Og der kom jammen meg, veldig forventet, usikkerheten tydelig frem. Melba slo over og fikk en tydelig reaksjon. Hun rygget kraftig tilbake og kom frem mot mannen i en bue etterpå, tydelig berørt. Hun fikk så en godbit og på ett brøkdel av ett sekund så fikk hun en avslappet holdning igjen og hun hoppet opp på mannen med forlabbene for å tigge mer godbiter. Når han da bøyde seg over henne igjen, kom nye reaksjon etterfulgt av en kjapp avreaksjon. Det er utrolig hvor fort hun skifter, og det er nesten det som er litt skremmende (selv om det er bra at hun avreagerer så kjapt) siden det går så fort fra trygg til utrygg. Vi avsluttet med noen økter der mannen var normal slik at Melba fikk avsluttet med positive assosiasjoner. Lot henne ta target på hånden hans, noe hun kjenner fra før.
Det er veldig tydelig at så lenge folk ikke gjør rare ting, så har Melba ingen reaksjoner. Det er de uforutsigbare bevegelsene, merkelig gange osv som gjør at hun blir redd.. Sånn har det vært siden hun var liten. Ting skjer også utrolig fort med henne og hun kan svitsje mellom redsel og avreaksjon og trygghet på veldig kort tid.
Til neste gang skal vi jobbe mer med håndtarget slik at jeg kan benytte det i møte med fremmede. Jeg skal også begynne å shape frem det at hun toucher baken mot hånda slik at det å bli tatt på bakparten assosieres med noe positivt (bruke kassemetoden, bare mot høyre i stedet for venstre). Dette er en grei øvelse i fohold til håndteringsbiten hvor det å bli tatt på bakparten er den største utfordringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar