Vellykket kurshelg

Da var en vellykket og trivelig kurshelg med klikkertrenerne Dina og Henrik Doctermann over. Kurset innebar spor torsdag og fredag og C-arbeid (biteabeid, IPO) lørdag. Vi var syv deltakere på spordelen og åtte deltakere på lørdag, hvorav halvparten, inkludert meg, var observatører.

Torsdag startet med teori og etter det gikk vi ett godbitspor hver med hundene. Jeg bommet litt med hvor jeg la sporet og med ett spor som lå tre-fire meter fra køvrige ursdeltakere som sto og skravlet, så ble det for mye forstyrrelser for Melba som ville hilse på alle og kikket etter dem fremfor å ha nesa i bakken. Hun gikk derimot bedre mot slutten, men siden sporet var veldig kort, så hjalp ikke det noe særlig, for da var jo sporet slutt. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle legge ett langt godbitspor uten forstyrrelser dagen etter samt blodspor. Trengte en opptur etter dette! Som tenkt, så gjort og fredag la jeg både godbitspor og blodspor i tillegg til ett slepespor med hjorteskank - det siste er nytt for både meg og Melba.

Godbitsporet
Sporet ble lagt på gress, var ca. 80 meter langt og ble lagt i medvind. Melba gikk godbitsporet særdeles bra. Det var litt rusk de første fem-seks meterne siden hun vendte bakparten ut av sporet hver gang hun tok til å spise en godbit. Det hadde nok noe med at hun ville snu seg mot vinden siden hun fikk overvær av sporet hun allerede hadde gått. Jeg gikk derfor litt nærmere henne for å gjøre det vanskeligere for henne å snu seg rundt, og resten av sporet gikk hun helt beint. Hun hadde nesa dypt i sporet, gikk med rolig tempo, og var kun oppe med hodet en gang på hele sporet. Veldig fornøyd etter en heller dårlig start dagen før.

Blodsporet
Sporet ble lagt i kupert skogsterreng med litt høy lyng og noe gress. Svak sidevind ved sporstart som etterhvert ble medvind mesteparten av sporet. Sporet var rundt 200 meter og jeg brukte 3 dl blod som var litt utvannet. Oppspark og godbiter ved sporstart og oppspark og belønning ved sporslutt. Jeg la sporet med små buer, mest pga mye trær som måtte passeres her og der. Sporet hadde en liggetid på to timer.

Ingrid gikk sporet sammen med meg. Greit for meg å få tips og meninger fra ei som har trent masse den siste tiden og ikke minst gått to prøver, begge med 1. premie som resultat, og som også har fått tips fra dommere og andre blodsporentusiaster.

Melba gikk sporet veldig bra. Hun går med ett passende tempo og går tilfredsstillende i forhold til sporkjernen. Hun er også ute av sporkjernen og kontrollerer innimellom, men holder seg hovedsaklig i sporkjernen. Det er også lett å lese henne når hun er på sporet og når hun er ute og kontrollerer. Noen steder gikk hun ut av sporkjernen og tok en annen vei (andre siden av en buske for eksempel) enn jeg hadde lagt sporet, men man ser tydelig at hun hele tiden har kontroll og at hun ikke mister sporet. Ingrid hadde lagt spor like ved siden av mitt spor siden vi misforsto hverandre litt, så dette sporet krysset blodsporet. Melba registrerte Ingrid sitt spor, men forlot det raskt og fortsatte med riktig spor. Jeg er veldig fornøyd med at hun taklet en slik forstyrrelse med tanke på at dette bare er det andre blodsporet vi går i år (jepp, jeg har vært sløv med treningen) og det er over to måneder siden vi gikk det forrige. Hun tåler også at jeg legger litt trykk på lina når hun går siden hun har såpass sug i sporet, og det er ingen tvil om at hun liker å jobbe med dette. Veldig moro!

Slepesporet
Dette sporet ble lagt i skogsterreng med mye gress og høy vegetasjon. Jeg startet med å snurre hjorteskanken rundt på ett lite område før jeg gikk videre. Belønningen var skanken og godbiter. Melba plukket opp mitt spor på tur til sporstart og var på jobb med det samme. Når hun derimot kom til sporstart og kjente lukta av hjorteskanken, datt halen litt ned. Lille frøkna lurte nok fælt på hva slags dyr hun nå kom til å møte på og var litt småskeptisk! Men skepsisen satt ikke dypt, nysgjerrigheten tok raskt overhånd og Melba tok opp jakten på Mr. X. Hun gikk en del av sporet på overvær og med snuten høyt. Det hadde nok både med sidevind å gjøre, men også med at vegetasjonen var så høy at skanken hadde lagt like mye lukt på øvre del av vegetasjonen som ned mot bakken. Hun stoppet opp og luktet masse ett sted hvor skanken var blitt dratt over en stor grein. Her satt det nok masse lukt, og det måtte Melba undersøke nøye før hun gikk videre. Fremme ved sporslutt fikk hun laaang hals når hun så hjorteskanken og skulle undersøke den. Hun luktet masse på den, men turte ikke å nærme seg den mer enn nødvendig. Det var nok litt skrekkblandet fryd med den skanken der, ja!

Alt i alt er jeg storfornøyd med innsatsen til Melba denne fredagen. Hun viser at hun virkelig kan og at det bare er meg det står på i forhold til trening. Jeg fikk også noen gode tips av Ingrid i forhold til blant annet liggetid på blodet og innlæring av vinkler, så nå har jeg enda flere ting å jobbe med fremover.

C-arbeid på lørdagen
Det var veldig moro å være observatør på denne delen, særlig siden det er få som klikkertrener innen IPO. Men som i alle andre hundesporter, så fungerer klikkertrening optimalt også til dette og alt er like logisk, systematisk og kontrollert som det er når man benytter klikkertreningsprinsippene i annen hundetrening. Jeg simpelthen elsker å se at klikkertrening gir supre resultater og at det fungerer så til de grader optimalt så lenge man gjør det riktig!! Det ble fokusert på å få flyt på øvelsene før man øker intensiteten og stressnivået hos hunden og alt blir derfor så kontrollert og vakkert å se på, særlig med tanke på at IPO er en hundesport hvor man gjerne ser det motsatte og hvor man benytter negative metoder for å få frem ønsket adferd.

Det er også alltid like morsomt når man trener sammen med noen som ikke kan prinsippene og teorien i klikkertrening hvorpå de kommer med forslag til løsninger som ikke henger sammen med klikkertrening. Da blir det så tydelig at vi tenker helt forskjellig og ikke minst så blir det tydelig at de ikke skjønner hvordan vi tenker. Jeg er ennå nybegynner innenfor klikkertrening og har mange år igjen før jeg er dreven, for selv om prinsippene og teorien er klar, så er det innmari avansert når man begynner å grave i dybden på teorien, men en ting er klinkende klart for meg; klikkertrening er og blir genialt!

To toppturer

Caroline, Melba og jeg fortsetter våre toppturer i forbindelse med "Ti på topp" og når vi drar på topptur ender vi like så godt opp med å bestige to topper på samme dag. Vi tok en moderat topp først, Nordtinden, og brukte i underkant av 3 timer på den. Etterpå gikk vi en lett topp, Sørtinden, som man beregner 1-2 timer på. Vi gikk hurtig opp og jogget stort sett hele veien ned og etter 45 minutter var vi på plass i bilen igjen. Melba gikk løs hele veien opp til Nordtinden og var bare i bånd deler av nedstigningen siden vi møtte på endel folk. På Sørtinden var det mange flere mennesker i røringa, så da gikk hun i bånd hele tiden. Jeg var sliten og fornøyd når vi kom hjem om kvelden, Melba bare fornøyd. Lurer på hva som skal til for at den frøkna skal bli sliten...

Halvveis opp mot Nordtinden

Melba sjekker utsikten. Hun bare MÅ ut på alle kanter for å se!

Yt-drikkepause på Nordtinden

Melba slapper av i sola

Herlig å være på tur!

Håndteringskurs

I dag startet vi på håndteringskurs. Målet med kurset, for min og Melbas del, er få trent spesifikt på håndtering, både på utstillingsbord og på bakken, samt hilsesituasjoner i møte med fremmede. Melba har ingen reaksjoner på folk vi treffer på tur, men kan reagere dersom de bøyer seg ned og skal hilse. Hun får ingen store reaksjoner, rygger bare unna og overser dem, før hun strekker seg og hilser i full fart. Andre ganger går hun rett bort, hopper, hilser og tar kontakt uten noe om og men.

Vi startet kurset med å ta ut en og en hund mens kursdeltakerne sto i en ring ute på parkeringsplassen. Folkene skulle ikke ta kontakt med hundene, men være passive og snakke med hverandre. På denne måten fikk vi kartlagt hva den enkelte hunden gjør i en slik situasjon. Melba gjorde som jeg trodde, hoppet opp og hilste på alle, opptil flere ganger. Vel, nesten alle. Det var fire damer og en mann, og mannen gikk hun bare rett forbi. Hun overså han totalt alle gangene hun passerte han. Dette er typisk Melba siden det er menn hun reagerer mest på. Noen menn kan hun ta direkte kontakt med, men i de fleste tilfeller, så overser hun dem.

Deretter gikk vi sammen to og to. Jeg instruerte min figurant til å komme mot oss, som i en tursituasjon, stoppe opp, hilse på meg og gi Melba godbit for så å gå videre. Klassisk betinging. Vi gjorde dette ett par ganger hvor Melba gikk rett bort og hilset og tok imot godbit. Deretter tok figuranten hette på for å gjøre gjøre situasjonen noe vanskeligere. Også dette gikk helt fint. Neste utfordring var å gå rart, med bena subbende i bakken. Nå reagerte Melba og rygget noen steg tilbake før hun gikk bort og hilste, men med noe usikker holdning. Når hun hadde hilst var hun tilbake med trygg og stødig holdning.

Jeg fikk den samme figuranten til å ta Melba med seg uten at jeg ble med. Hun trenger å erfare at det er positivt å være sammen med fremmede selv om jeg ikke er sammen med henne. Figuranten, som Melba nå hadde fått bli litt kjent med, tok henne med seg og skulle belønne for kontakt når de gikk, enkelt og greit. Og Melba var i treningsmodus med en gang. Hun gikk fvf, holdt kontakt og satte seg i utgangsstilling hver gang de stoppet. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville forsøke å gå tilbake til meg (snudde seg etter meg ett par ganger, men var for det meste fokusert på figuranten og trening), så her ble jeg positivt overrasket.

Deretter byttet vi figuranter og denne gangen var en av våre figuranter mann. Vi la opp til møtesituasjon og Melba hilset og fikk godbit ett par-tre ganger før vi gjorde situasjonen vanskeligere. Mannen gikk rart; fremoverbøyd og med ene hånden ut. Og der kom jammen meg, veldig forventet, usikkerheten tydelig frem. Melba slo over og fikk en tydelig reaksjon. Hun rygget kraftig tilbake og kom frem mot mannen i en bue etterpå, tydelig berørt. Hun fikk så en godbit og på ett brøkdel av ett sekund så fikk hun en avslappet holdning igjen og hun hoppet opp på mannen med forlabbene for å tigge mer godbiter. Når han da bøyde seg over henne igjen, kom nye reaksjon etterfulgt av en kjapp avreaksjon. Det er utrolig hvor fort hun skifter, og det er nesten det som er litt skremmende (selv om det er bra at hun avreagerer så kjapt) siden det går så fort fra trygg til utrygg. Vi avsluttet med noen økter der mannen var normal slik at Melba fikk avsluttet med positive assosiasjoner. Lot henne ta target på hånden hans, noe hun kjenner fra før.

Det er veldig tydelig at så lenge folk ikke gjør rare ting, så har Melba ingen reaksjoner. Det er de uforutsigbare bevegelsene, merkelig gange osv som gjør at hun blir redd.. Sånn har det vært siden hun var liten. Ting skjer også utrolig fort med henne og hun kan svitsje mellom redsel og avreaksjon og trygghet på veldig kort tid.

Til neste gang skal vi jobbe mer med håndtarget slik at jeg kan benytte det i møte med fremmede. Jeg skal også begynne å shape frem det at hun toucher baken mot hånda slik at det å bli tatt på bakparten assosieres med noe positivt (bruke kassemetoden, bare mot høyre i stedet for venstre). Dette er en grei øvelse i fohold til håndteringsbiten hvor det å bli tatt på bakparten er den største utfordringen.

Herlig fjelltur

I dag gikk mamma, jeg og hundene tur til Gapperus. Det ble en herlig tur med hele 19 grader, sol og vakre omgivelser. Finnes knapt bedre måter å tilbringe dagen på!

Utsikt nedover Reisadalen

Melba og jeg med Reisadalen i bakgrunnen

Godjenta til mamman sin <3

En liten suss må til...

...før man poserer

Kira og jeg

Vi rastet i idylliske omgivelser

Mamma og Kira foran det lille fossefallet

Melba og jeg

Melba må få litt godbiter...

...mellom poseringene

Med øret på snei...

Også må man posere litt uten mamsen sin også, så klart

Og mellom posering og løping tar Melba seg tid

til å nyte varmen fra sola

Lange turer og bittelitt trening

Den siste tiden har vi prioritert lange turer og Melba storkoser seg selvsagt med det. Vi har blant annet startet med 10 på topp-turene våre og for å komme godt i gang tok vi to topper på en og samme dag sammen med Caroline. Det ble en flott ettermiddag med fem timer tur i godt vær.

Godjenta på tur opp mot Nordfjellet.

Mor sin vakre, lille

<3>

Oss to

Melba klar for siste etappe opp mot toppen

Vel fremme på toppen av Nordfjellet.
Tromsøya og Kvaløya i bakgrunnen.

En mindre topp som vi også gikk på samme dag. I Tønsvik-området.

Ellers begynner jeg såvidt å komme i treningsmodus igjen. Men det er hardt å starte på igjen når man har hatt en lang periode med lite effektiv trening. Merker at frøkna er satt noen hakk tilbake og det sliter litt på tålmodigheten min. Men jeg må jo starte en plass, og får heller bite tenna sammen en periode.

Neste helg uke/helg skal vi på IPO-kurs hvor Melba og jeg skal være med på spordelen samt at jeg skal være observatør på C-arbeidet. Instruktøren er klikkertrener (utdannet ved Canis) og trener derfor utelukkende positivt. Gleder meg til det!

Jeg har også meldt meg på oppdretterskolen, kurs 2, som skal være i Tromsø siste helga i oktober, og det blir nok interessant. Jeg er jo over snittet interessert i avl, oppdrett og det som hører med, så selv om jeg ikke skal starte oppdrett selv, så ligger det godt innenfor interessefeltet mitt.

Jeg vurderte også å melde meg på studiet Hundefag i Trondheim, men la det på hylla for denne gang. Det hadde kostet rundt 25.000 kr. og akkurat nå så kjenner jeg at det er andre ting jeg vil bruke de pengene på, så da får jeg heller vurdere det på nytt igjen til neste år. Kan ikke få med seg alt heller, da...