Hinkepinkel og LP-trening

Sist jeg skrev her så var vi på agilitykurs, første kurshelg av to (fem ukers mellomrom mellom helgene) og siden den gang har vi vært på den andre kurshelga også. Konklusjonen etter kurset var for det første at jeg hadde fått mye mer kontroll på leken og det å komme tilbake med leken de ukene mellom kurshelgene, noe vi har jobbet mye med og av god grunn, så treningen fløt langt bedre andre kurshelga. I tillegg har jeg konkludert med at enn så lenge så vil jeg legge hovedfokuset mitt på LP fremfor agility. Ikke fordi agility ikke er noe for oss, for både jeg og Strike koste oss på kurs, men rett og slett fordi det er tidkrevende å trene begge grenene dersom man skal noen vei (og det skal jo vi...) og da må man velge. Vi skal derimot ikke legge agility helt på hylla, så litt trening for moro skyld blir det innimellom likevel.

Store lillebror og lille storesøster

Utenom å trene på lekeregler som å komme tilbake med leken, slippe på kommando osv, så har vi jobbet med diverse grunnferdigheter. Utgangsstilling og fri ved foten har fått mye fokus og sistnevnte av god grunn. Strike fikk nemlig for seg at alle atferder som handler om å gå eller trave samtidig som man holder kontakt, innebærer at man også må hinke. Denne hinkeatferden ble temmelig manisk og forsøket på å belønne de få skrittene uten hinking ble ett håpløst prosjekt. Det endte med at jeg måtte starte helt på nytt igjen med kontakt stående i front, dvs kontakt uten bevegelse. I tillegg måtte jeg belønne for rent trav uten kontakt for å hjernevaske på at det er det man belønnes for, ikke hinking. Deretter turte jeg å sette de to atferdene sammen igjen. Kjedelig å måtte gå tilbake, men det funket! Så nå er vi kommet dithen at Strike går og traver med kontakt under baklengs marsj i 8-10 meter uten å hinke, så etter mye om og men ser det ut som at han har skjønt at ikke alt handler om å hinke likevel. Jeg skal forsette med å strekke strikken under baklengs marsj. Samtidig jobber jeg med at han kommer i trav bakfra og inn i fri ved foten posisjon når jeg går fremover, men der har jeg ikke turt å vente med belønninga, så der belønnes han straks han kommer i posisjon rett og slett fordi jeg ser antydning til hinking når jeg lar han gå mer enn ett par skritt i posisjon. Jeg nevnte vel at hinkingen ble manisk, gjorde jeg ikke?? ;)

I denne ikke-hinke-prosessen er det endel ting vi tidligere har trent på og begynt å trene på som har måttet vike fordi det ble for mye fokus på aktive forben og det trengte vi jo absolutt ikke fokus på. Puddelgutten måtte derimot få fokuset bort fra alt som heter forben, så hoppstå, rygging (det går nemlig an å hinke baklengs også) og shaping av en og en fot opp har jeg satt totalforbud mot en stund fremover.

Jeg kan sitte...

...ligge

...og stå.

Vi har i stedet jobbet med sitt fra stå, sitt fra dekk, dekk fra stå og dekk fra sitt. Litt igjen der før vi er helt i mål med kjappe og rene atferder slik at jeg kan sette kommando på "sitt opp", som ennå gjenstår, men vi kommer dit. Håndtarget og targetstick er også noe vi har vært innom i det siste, samt at vi jo har jobbet mye med utgangsstilling. Jeg er ennå der at jeg pirker på å få han til å komme likt inn hver gang uansett fra hvilken side han kommer fra, for han havner litt skjevt og litt langt fremme eller bak ennå, så det er endel igjen før jeg setter kommando på.

Så alt i alt er det mye fremgang, litt tilbakegang og ikke minst mye moro hos oss for tiden. Jeg er ennå overrasket over at Strike viser seg å tåle mye terping og mange repetisjoner uten å gå lei. Jeg skal ikke ha på meg at jeg er flink å trene korte økter og heller ikke å variere fra økt til økt, men Strike virker ikke å bry seg om at han ofte må gjøre det samme om og om igjen, for han fortsetter å jobbe til jeg avslutter uansett, han. De gangene han melder seg ut er det forstyrrelsene rundt som er avgjørende, og selv der går det bedre og bedre, så trening hjelper!

Belønningsmessig er han også en enkel kar å ha med å gjøre. Han foretrekker dralek fremfor ball, og godt er det, for det er mye ballen sin fortjeneste at Strike klarte å lære seg at det går an å komme tilbake med leken siden den tross alt ikke hadde så stor verdi at det ikke gikk an å levere den fra seg. Og det er tross alt godt å ha noe som har større verdi en noe annet, også. Av godbiter tar han hva som helst og jeg sliter med å se om han foretrekker noe fremfor noe annet. Han spiser nemlig det han får servert og jobber like bra for frolic som for kjøttkaker. Flinke gutten sin, det! :)

Agilitykurs og puddelfnatt

I helga er Strike og jeg på agilitykurs, ett kurs som skal gå over to helger. Kursdagen i dag forløp med bredt innhold for Strike: heftig lek alene og heftig lek sammen med matmor, mye moro med ei kråke og ganske mye moro med en hest, vill løping i alle himmelretninger helt uten mål og mening annet enn at løping tross alt er veldig gøy i seg selv, løpe mellom hinderstøtter for å få leke med det som kom flygende gjennom lufta, holde fast på leken man har i munnen for så å bytte den med en ny leke og for ikke å glemme å LA VÆRE å slippe leken man har i munnen mens man raser etter leken matmor presenterer i håp om å få fatt i den også sånn at man har to leker å leke med. Kravstor puddelgutt, må vite! 

Og matmor har erfart at puddelgutten eeeelsker at hundeklubben har ett gedigent område som inviterer til puddelfnatt! ;)

Men tross puddelfnatt og en hund som til tider vil ha alle lekene i munnen samtidig og er lite villig til å slippe dem, så fikk vi avsluttet med en super økt hvor alle byttene av leke gikk superfint og forståelsen av at det lønner seg å løpe mellom hinderstøtter økte. Og jeg avsluttet også treningen med å bestemme meg for at de neste ukene så skal vi prioritere lek, slipp og bytte av leker så får øvrig trening komme litt i andre rekke. Vi har ikke trent på ett så stort og åpent område før og det var tydelig at dette området inviterte til mye løping og seiersrunder med lekene noe som ikke har vært noe stort problem tidligere. 

Ser frem til en ny dag i morgen og langlina ligger klar til bruk. Strike sin radius uten line fikk nemlig nye dimensjoner på hundeklubben i dag. ;)

Fliiiinke Strike på trening

Først må jeg jo fortelle at Strike har fått en god samling av leker til bare å være 6 mnd. Fra før har han 2-3 bæreposer med leker (noen av dem arvet og lånt av storesøster) og nå har puddelgutten fått mange nye draleker fra Klickerklok også. Og de falt i smak!! Siden vi, *kremt* eller jeg, ikke har fått trent inn en god slipp i lek ennå, så har jeg investert i to leker av hver slik at vi kan trene på slipp samt at det er kjekt å ha to leker av hver når den ene blir utslitt. Luksus for puddelgutten!! 

Vi har den siste tiden terpet litt på omvendt lokking, fortsatt på utgangsstillinga, jobbet med dekk fra sitt og stå, påbegynt fri ved foten, jobbet med lek og fart, trent sitt/dekk og bli, påbegynt fremadsending, på nytt startet med avlevering av leken (*kremte litt til*) og jobbet med burleker (etter ett langt opphold). Av hverdagslydighet så har det blitt sporadisk trening på å gå fint i bånd, som forøvrig foregår på vår høyre side siden jeg ikke vil blande med fri ved foten. Foruten om det så er han blitt en enkel sjel å ha med å gjøre i hverdagen og småting som å vente på værsågod når han får mat, skal ut av bilen eller døra osv går stortsett av seg selv. Innkalling derimot burde vi jobbet mer med, for puddelgutten har jaktlysten i behold og har fått løsning på å løpe etter fugler, og atferden "løpe til mor når det ropes" lønner seg ikke når man heller kan løpe etter morsomhetene med vinger, ifølge Strike...

Men fra ting vi ikke mestrer til noe vi mestrer!! På torsdag fikk vi nemlig jobbet med kassemetoden etter å ha lagt den på hylla i lang tid. Jeg begynte å belønne han på utsiden i denne øvelsen når han var 12 uker og fikk en sleng på hodet med i atferden "gå rundt". Siden jeg ikke klarte å få denne slengen bort, så la jeg øvelsen bort før jeg la en demper på hele øvelsen med min frustrasjon over å ha fått en overtroisk atferd med på kjøpet. Men på torsdag tok vi opp tråden og øvelsen hadde satt seg av seg selv på det lange oppholdet vårt virket det som! Hodeslengen var ikke der og jeg fikk belønnet for riktig atferd hele veien. Etter en økt gikk han hele veien rundt på egen hånd når jeg flyttet meg unna (uten påvirkning av at jeg beveget meg - jeg flyttet meg mens han sto i ro og ble belønnet). Han lå litt høyt i stress denne økta siden det var første økt og mange fremmede hunder rundt ham, og han gikk derfor litt for mye rundt meg med bakparten. Det er nemlig ikke bare bare å bråstoppe når man har fart på rumpa! Men vi fortsatte med dette i økt to og da hadde han landet litt og etter noen klikk for rett posisjon stoppet han der klikket kom fremfor å deise rumpa lengre inn etter klikket.

I økt tre fikk jeg han av kassen ved å kaste belønningen unna. I denne økten kom Strike dithen at han kom opp på kassen og gikk hele veien rundt og inntil meg uansett hvilken side han kom fra. Og best av alt; når han stoppet opp så sto han helt rett i kroppen og han ble stående uten å nøle eller bevege på annet enn halen! Såååå flink!! Skal ta ett par økter til på samme nivå før jeg fader bort kassen. Ser i alle falle veldig bra ut til nå, så da er det bare å fortsette i samme retning! :)

Strike sin første agilitytrening

For noen dager siden var vi på pinschertreff og etter treffet trente vi agility. Strike var selvsagt med og fikk dermed sin første agilitytrening denne dagen. Og han storkoste seg med det!! Full fart, tok hinderne på første forsøk og så ut til å "ha det i seg". Vi må nok få til å trene agility innimellom, for dette ga mersmak hos den tobeinte også. Hadde tro på at dette kunne være noe for han i og med at han starter fort og holder farten oppe i alt han foretar seg, han er selvstendig nok til å kunne ta hinder på egen hånd og ikke minst så er han lett å belønne med lek og det er dermed lett å holde motivasjonen oppe. Flinke Strike!!

Sommeren over for i år

Sommerferien er over og hverdagen har innhentet oss for lengst. Miljøtrening og turer har det blitt masse av i ferien og litt lektrening, men øvrig trening har det blitt lite av. Vi har vært i feriemodus alle som en, men hundene har kost seg med turer og feriebesøk så de har nok vært fornøyde med ferien sin likevel.

Miljøtrening i båthavna

Fine Strike og Melba

Den lengste ferieturen i år for de firbeinte gikk til Sverige og Luleå og det ble mange, lange timer i bil på få dager. Men de er eksemplariske i bilen og den ellers så aktive Strike legger seg langflat straks burdøra lukkes. Ingen sak å reise på bilferie med slike hunder!

I Sverige ble det hotellopphold, rusleturer i byen, piknik langs elvebredden og en tur til Boden hvor Strike fikk leke med jaktlabradoren Neo som er ett par uker eldre enn han. Etter Sverige-turen fikk hundene noen dager sammen med mine foreldre i Nordreisa mens vi reiste til Bergen og Oslo på Bruce Springsteen-konsert. Første gang vi var borte fra Strike, så litt rart var det, men hundepasserne hadde bare godt å si om de firbeinte  som oppførste seg eksemplarisk både på jobb (kontorhunder), hjemme og på tur. Strike sjarmerte gjester som kom på besøk og de som satt rundt lunsjbordet når han var med på jobb. Alltid like glad, lille Strike!

Det har også blitt ett par fjellturer i ferien og Strike har vært med på sine første joggeturer (korte vel og merke), noe han syns er stas. Joggeturer og fjellturer blir det nok flere av i løpet av høsten også, i tillegg til at lydighetstreningen skal i gang for fullt. Vi skal nok få tiden til å gå!! :)

Topptur i tåke, men herlig tur likevel

Moro med oppussing

Den siste uka har vi pusset opp to soverom. Strike har vekslet mellom å sove seg gjennom bråket av spikerpistol og saging og å gjøre tapre forsøk på å hjelpe til med å flytte på verktøy, papir og annet som blir liggende lett tilgjengelig under oppussingsarbeid. Papiret har forøvrig ikke bare blitt flyttet på, Strike er nemlig en kløpper på makulering! Det første, altså å sove seg gjennom bråket av oppusingsarbeidet, har vært mest praktisk for de tobeinte, men i går og i dag har Strike gjort en ekstra innsats for å sette spor på oppussingsarbeidet han også. Og da mener jeg ORDENTLIGE spor!

Rampete jeg? Neeei, det kan du ikke mene!

Det startet i går med at han fant en pakke med lim som han tok med seg inn i stua, tygde hull på og med stor presisjon la ut over deler av stuegulvet. Det skal sies at potemerkene hans er ganske søte, men ikke fullt så søte når de er av lim og plassert på parketten i stua...Vi har jo riktignok snakket om at vi skulle hatt dobbeltsidig tape for å sette han fast ett sted slik at vi slapp å bruke så mye tid på å lete etter verktøy og lignende han henter og tar med seg, så mulig han gjorde ett forsøk på å ta oss på ordet ved å bruke lim. Man tager det man haver er det jo noe som heter! Og puddelgutten er løsningsorientert må vite!

I dag fortsatte det med ett litt større mesterstykke når Strike var så heldig å finne en rørepinne i ett malingsspann på soverommet. Rørepinnen så selvsagt innbydende ut der den sto, så han tok den like så godt med seg fra malingsspannet, bar den over soveromsgulvet, ut i gangen, videre over stuegulvet med en liten svingom bort til peisen før eventyret endte oppi hundesengen hans. Siste rest av malingen som da var igjen på pinnen fikk han tørket av på senga, under labbene og oppover forbeina. Øvrig maling hadde han allerede laget ett sammenhengende spor av fra startsted til stoppsted samt potemerker rundt omkring. Resultatet ble hvit takmaling på gulv, i hundeseng og på hund. Ikke helt etter bruksområdene beskrevet på spannet, men malingen satt da godt på disse stedene også, så produsenten burde supplere litt på bruksområdene til denne malingen. Takmaling fester seg nemlig ikke bare i taket.

Når de tobeinte oppdaget mesterstykket kom det noen oppgitte sukk og gloser, blandet med litt småhysterisk latter mens vi kastet oss rundt for å vaske av malingen før den tørket mer enn den allerede hadde gjort (ikke bare fordeler med hurtigtørkende maling). Matfar måtte gjennom hele vaskeseansen poengtere (for n`te gang) for matmor at "Sånn går det når du absolutt skulle ha en spinnvill, rampete hund som biter i og leker med alt!" Jeg måtte jo samtykke i at hunden er som ønsket, men at han dessverre ikke er programmert til å bare bruke inneboende energi, problemløsningsevne og gjenstandsinteresse på treningsbanen, egenskapene imponerer han også med i diverse oppussingsarbeid og annet "arbeid" inne i huset, sånn er det bare.

Okay da, littebittegrann rampete: Den halen skal jeg fange!!!

Men når gulvene var skrubbet rene, hundesengen  var lagt i vaskemaskinen og jeg hadde fått vasket av det som lot seg vaske av på hunden (han er ennå merket med takmaling), så var det bare fryd og gammen igjen. Strike ga oss riktignok litt merarbeid og noen ekstra gråe hår, men også en god latter, for som alle skjønner så var  det litt av ett syn som møtte oss når vi oppdaget Strike sitt eventyr. Selv lå han i senga si med rørepinnen i munnen og nærmest gliste til oss når vi kom. Litt sånn: "Se hva jeg fant, da, dere! Noe kjempekult!" Jeg angrer ennå på at jeg ikke tok meg tid til å ta bilder, men tørketiden malingen har i disse dager kan være langt kortere enn tiden det tar å finne frem kamera og knipse bilder, så malingens tørkeegenskaper og mitt fine parkettgulv vant over lysten til å forevige Strike sitt oppussingsstunt. 

Melba på sin side har ikke vært fullt så hjelpsom under oppussingsprosjektet vårt. Hun står bare og ser på når andre gjør jobben (typisk henne), uavhengig om det er tobeinte eller firbeinte som jobber. Like greit det egentlig. Det holder nemlig med en puddelgutt som hjelper til med oppussingsarbeid, om enn på sin egen måte. Men moro er det! Både med hund og oppussing! Og det stemmer Strike i også!

Trening og lek

I dag har Strike og jeg vært på vår tredje kurskveld på shapingkurset. Nydelig treningsvær, en herlig gjeng å trene sammen med og en superduper valp gjorde kurskvelden optimal! Strike fikk avslutte treningen med å løpe løs sammen med Vilja og Anton og han tok seg noen salige løperunder på gressletta vi trente på. I tillegg fikk han masse dralek og litt innkallingstrening innimellom løpingen, så det ble supermorsom og fartsfylt avslutning på treningskvelden for gutten.

Etter kurset i dag gikk det opp for meg at jeg ikke har en eneste atferd ferdig på Strike. Vi har påbegynt mange, men enten er de ikke ferdig formet, de er ikke på flytnivå eller de er ikke satt på kommando (de av dem som det skal settes kommando på). Men det viktigste nå er jo å få Strike til å skjønne prinsippet av å tilby masse atferder, så da er det bedre å begynne på mange atferder på en gang fremfor å jobbe med noen få som man jobber seg ferdig med. Jeg har tendenser til å ville gjøre meg ferdig med noe før jeg starter på noe nytt, så det er godt å gå på shapingkurset og bli pushet til å heller begynne på mye nytt hele tiden slik at jeg ikke går i fallgruven med å jobbe med for få ting på en gang.

Det vi har jobbet med så langt er:
- Kontakttrening i ro og i bevegelse
- Rygging
- Omvendt lokking (kun i bliøvelser)
- Klossen (utgangsstilling)
- Labbetarget
- Håndtarget
- Burleker
- Dekk fra sitt
- Dekk fra stå
- Sitt (Dag-Jostein mener sitt er under impulskontroll, ikke jeg..)
- High five
- Puppy yoga
- Innkalling
- Gå pent i bånd
- Lek/slipp

- Gå oppå kasse

- Gå oppi kasse

Det jeg ikke har vært flink på er å variere type godbit i treningsøktene for å kunne tilby noe bedre når vi står fast. Nå har jeg for det meste trent med en type godbit evt. hatt to typer som har blitt gitt litt tilfeldig. Det må skjerpings til på godbitfronten, altså!

Vi har derimot fått jobbet endel med lek og jeg har blitt flinkere å korte ned på øktene samt starte med lek, avslutte med lek og ta lekepauser. Ennå hender det at jeg strekker øktene for lenge, særlig når det er mye forstyrrelser, så der må jeg ta meg i nakken. Stoppeklokke eller en x antall godbiter i hånda/lomma i hver økt får bli løsningen dersom jeg ikke klarer det uten "hjelp". 

Drakamp med storesøster er gøy

Strike er forøvrig en racer på drakamp.; lett å holde i gang og lett å engasjere. I dag fikk han derimot løsning på å løpe seiersrunde med leke på egen hånd (en annen kursdeltaker lekte med han og når hun slapp leken fikk Strike rakett i rumpa og løp som en galmann rundt omkring), og den seiersrunden smakte tydeligvis godt for Strike bestemte seg for å ikke komme tilbake med leken frivillig. Når jeg og kursdeltakeren begynte å kaste en annen leke mellom oss derimot, så kom han på at det er kult å leke sammen med noen også, så da var han på  nett igjen.

Lek er den optimale belønningen i følge Strike og rotta er intet unntak

I forhold til burleker så har vi trent litt på det hjemme og vi har brukt bur på shapingkurset to av kveldene. Til at dette er helt nytt for Strike (tidligere har Strike hatt pause i  buret i bilen når vi har vært på kurs/trening) så syns jeg han har vært kjempeflink å ligge rolig i buret i pausene på shapingkurset. Jeg kan ha burdøra åpen og han holder seg, med få unntak, inne i buret selv om hunder leker og trener bare noen meter fra han. Belønningsfrekvensen er selvsagt høy ennå, men det ser ut til at det både øker verdien av buret og holder ham rolig der, så jeg er fornøyd med den biten.

Fine Strike

Hjemme har vi omtrent flyt på det å gå inn i buret fra kort avstand, men på kurskveldene må det litt lokking til for å få han inn i buret. Han syns jo tross alt at det har mer verdi å være ute å trene/leke enn å ligge inni buret å få godbiter, så forståelig nok må det litt mer trening til før vi får til den biten. Jeg får bli flinkere å jobbe med burleker når vi er på fellestrening/kurs også, slik at det ikke bare blir trent å i hjemmemiljø. Mye man skal huske på å få gjort...

Tygge litt på tunnelen og se pen ut samtidig

Trening på klubben

I går var vi og trente på hundeklubben. Vi har vært innom der en gang tidligere, men da regnet det sidelengs, så vi hutret og frøs både jeg og hundene, og det ble derfor en kort tur. I dag derimot var det litt bedre vær, dvs bare litt regn i lufta (kan jo liksom ikke være sol og varme mer enn en dag i uka her vi bor - vi kunne jo risikere å bli bortskjemt), og vi fikk miljøtrent, sosialisert og trent.

Det var endel andre og trente på klubben samtidig som oss og det blir jo noen hakk mer forstyrrelser kontra trening hjemme i stua hvor den eneste forstyrrelsen er Melba og da er det ekstra morsomt å se at Strike har evnen til å holde fokus på tross av slike forstyrrelser. Ble imponert over at han biter seg fast i leken og retter fokuset på meg selv om andre hunder trener og leker rundt han. Vi vekslet mellom lektrening og kontakttrening og jeg fikk også begynt kontakttrening i bevegelse; han i front mens jeg går bakover og han følger etter.  

Strike fikk også leke med sheltien Seff (6 mnd) og storkoste seg med det. Store hunder derimot er litt skumle syns han, og når han fikk være sammen med storpuddelen Tuva  på 10 år så satt han lenge og betraktet henne på avstand mellom føttene på oss tobeinte. Men Tuva er en rolig og dannet dame og gikk bare rolig rundt uten å bry seg om Strike, så etter en stund så han at den store ikke var noe farlig, så da gikk han frem for å lukte på henne og etterhvert var han ferdig å betrakte henne, snudde ryggen til henne og satt seg foran de som sto der for å se om sitt/kontakt kunne bringe frem noen godbiter. Og det gjorde det selvfølgelig! ;)

Det har blitt lite filming i det siste, men jeg filmet ett par treningsøkter med innlæring av utgangsstilling (kassemetoden) 3. mai:



Melba fikk ett par økter med "se der"-trening på hundeklubben og belønningen vekslet mellom godbiter og snusing. Får se om dette kan få Melba mer fokusert etterhvert. Også får vi se hvor mye jeg orker å trene henne. Det er liksom litt mer gøy å trene en hund som vil trene fremfor en hund som bare vil trene i noen minutter. Vi avsluttet dagen på klubben med en tur i fjæra, og da var jo Melba i sitt ess. Tur er nemlig hennes favorittsyssel og trening er ifølge henne oppskrytt, i alle fall på kalde, våte dager.

Valpekurs

Strike har vært på sitt andre valpekurs i dag og med oppholdsvær og vindstille ble det en langt varmere fornøyelse i dag enn forrige gang hvor han måtte pakkes inn i dekken for å holde varmen. Dag-Jostein deltar med han på kurset siden jeg er instruktør, men siden han var bortreist i dag, så fikk Strike være demonstrasjonshund mellom før øvelsene og hadde pause mens de andre trente.

Og gjett om Strike var en flott demonstrasjonshund, da! I dag hadde vi nemlig vår første gå-pent-i-båndøkt (første gang han går med halsbånd og kobbel i det hele og det store) og en økt med en innkallingsøvelse som vi hittil bare har trent på uten forstyrrelser (hunden løs, eier går i ulike retninger og belønner hunden for å endre retning og følge etter eier) og på tross av det så fikk jeg vist øvelsene slik de skal være. Med seks familier spredd rundt oss som tilskuere, så ble det høye kriterier, særlig med tanke på at Strike syns mennesker er toppers, og gjerne må bort å si hei, men han var eksemplarisk. Ble lettere imponert over at han holdt fokus selv om jeg trente ham samtidig som jeg så på og snakket med kursdeltakerne.

Det siste kvarteret på valpekurset er forbeholdt lek/sosialisering og Strike har fått lekt med ulike valper på kurskveldene. Den ene valpen, en jack russel som er tre dager yngre enn han, har vi møtt utenom kurset også. De to har en fin ro over seg når de er sammen, løper litt sammen og litt hver for seg, lukter på de samme stedene og har det veldig flott sammen. Jeg ønsker jo å få en hund som kan omgås andre hunder på en rolig og ukomplisert måte uten stress som lett fører til konflikter, så å sosialisere med slike valper er supert. Kjenner heldigvis noen voksne hunder som også er rolige og høflige hunder med godt språk, så de skal Strike få møte etterhvert. Kaizer, Janne sin dalmatiner er en av de, og han har Strike allerede møtt. Strike syns det var litt skummelt med det store prikkete dyret, og han sørget for å betrakte på avstand, men jeg regner med at allerede neste gang vi møtes så er han enda mer fortrolig. Kaizer er suveren med valper; rolig og balansert, holder avstand og syssler med sitt. Melba er også slik når vi er på tur, hun leker og løper veldig gjerne litt med Strike innimellom, men hun roer seg fort ned igjen og trives med å lukte på og sjekke ut omgivelsene (ikke for ingenting hun har vært "terapihund" for unge dvergpinschere som er tikkende hormonbomber), og det hjelper nok til at også Strike roer ned.

Tok noen bilder av Strike og Melba når vi var på Mandelasletta for noen dager siden. Strike har en lei tendens til å komme med snuten oppi kamera så snart jeg setter meg ned for å ta bilder, så det ble bare noen få bilder som ble noenlunde ok. Forøvrig tatt på en av de få solfylte dagene Strike har fått oppleve her nord....

En uke til med Strike

Tiden går og Strike er snart like høy som Melba. Det er nesten så vi ser at han vokser fra dag til dag og nå er det nok ikke lenge til Melba ikke kan hoppe opp i sofaen når hun vil unna valpetenner lengre. Men tross en til tider plagsom lillebror, så har hun mye moro og glede av han også og de leker og koser seg sammen. Når Strike har vært med på jobb og vi kommer hjem igjen til Melba er hun nesten like glad for å se han igjen som å se oss og det er godt å se at enebarnet er tilfreds med sin nye tilværelse som storesøster. ;)

Strike syns det er interessant å se på TV. Kanskje plukker han opp noen av tipsene til Leslie McDevitt?

Etter å ha sett på Control Unleashed er det godt med litt hvile

Melba slapper også av

Siden sist har Strike og vi sagt farvel til krøllene hans. Det var vemodig og ga oss litt vondt i magen og midtveis angret vi oss noe fryktelig. Han var jo så utrolig fin med mye pels! Men vår i Nord-Norge er noe herk, det er våt snø, søle og vanndammer i halvannen måned før man kan gå noenlunde tørrskodd og det fikk Strike erfare. Han var våt og sølete etter hver runde vi hadde vært ute og når gradestokken i tillegg ikke viser mer enn noen få grader så sier det seg selv at det ikke er noen god kombinasjon, og særlig ikke når man er ute 8-10 ganger daglig og bare er en liten bebis. Det ble mye styr med å skylle og tørke pelsen og når vi hadde vært noen steder var det full fart hjem og få han tørr og varm, for han frøs jo så fort han sto stille eller ble lagt i bilen.Til å begynne med var det fryktelig rart å se han med kort pels, men vi har vel vent oss til det på ett vis.

Kort pels, men fortsatt like søt

Bamser er kult og  her har Strike sikret seg ett par stykker

Ellers så har vi jobbet endel med target de siste dagene og vi har også begynt å trene på boksen. Boksen har vi hatt fire økter på, og etter de fire øktene så har vi fått flyt på det å gå opp på boksen og Strike går i tillegg rundt med bakparten når jeg går. Neste steg er at han skal gå mens jeg står i ro, foreløpig tripper han når jeg står i ro, så han skjønner at det har noe med å røre seg å gjøre. :)

Vi har også vært flere turer på stranda og den ene dagen hadde jeg videokamera med og fikk foreviget mine sto må stoltheter:

I helga har vi hatt besøk av Dag-Jostein sin mor og bror og vi har også vært på besøk hos naboen og deres fire barn. Sosialisering med folk går som en lek og mennesker i alle aldre og fasonger, hundevante og mindre hundevante (som gjør rare ting som Melba ville likt heller dårlig) faller i smak hos Strike. Han er veldig tillitsfull og sosial og veksler mellom å ta kontakt for kos/oppmerksomhet og  lek, alt etter humøret. Dog er det sjelden han har tid å kose over tid annet enn når han er trøtt, så det gjelder å snike seg til litt kos de gangene man ser det er rom for det. ;) For det meste blir man bitt i ører, nese og fingre og han henger seg fast i genser og hår eller alt annet som går an å henge fast i. 

Her er forøvrig en film av Melba og Strike som leker:

Miljøtrening og sosialisering

Først må jeg jo meddele at lillegutt har fått navn. Og navnet ble Strike! :) Jo mer kjent vi ble med han jo bedre passet det. Han er utrolig målbevisst og har han fått noe for seg så gir han seg ikke. I tillegg møter han verden med stor selvsikkerhet. Han går rett på nye ting uten å nøle og sjekker det nye ut samtidig som han er så trygg at han ikke har behov for å sjekke ut hver kvadratmeter på nye plasser. Ett godt overblikk og deretter er han klar for lek og moro. En ordentlig tøffing! Ellers så er det full fart og han vil helst leke sammen med mennesker og kommer med alt som kan bæres og lekes med opp i fanget, klar for lek og drakamp. Hver gang han henger fast i klærne mine eller andre ting som ikke er hundeleker, hver gang han henter sko eller andre skatter og hver gang han stuper oppi dusjkabinettet før man rekker lukke døra til det, må jeg minne meg selv på at han er akkurat slik jeg ønsket meg. Full av fart og fanteri! ;) Han er rett og slett en fulltreffer og ja, da sier det seg selv, han er en STRIKE!! ;)

Strike i farta

De siste dagene har Strike fått være med på ulike steder. Vi har vært ved ett industribygg ved siden av veien (Olav Aakre) for å være i nærheten av biltrafikk. Her fikk Strike leke og kose seg med Maria (Bless) og hun tok noen flotte bilder av han også. Biltrafikken var ikke noe å bry seg om og det var forøvrig ikke noe annet heller for Maria tok frem en kul leke, så da hadde han ikke tid å sjekke ut noe annet. ;) Jeg oppdaget fort at man ikke kan introdusere han for leker når vi kommer til nye steder, for han blir så oppatt av dem at miljøtrening i seg selv blir det lite av, så her må man prioritere rett. ;) Luksusproblem! :)

Oppmerksom

Fredag fikk han være med Dag-Jostein på jobb i noen timer og der fikk han hilst på og lekt med mange menn. Alle ble sjarmert av den lille, glade gutten og Strike slo seg til ro og sov når det ikke var noen som lekte med han. Å være med på matfar jobb er altså heller ingen sak.

I går fikk han være med i bowlinghallen (som god Strike skal bli, hihi) og der ble han lykkelig over å hilse på to barn i 4-5 års alderen, leke med Thomas (som jobber der), sjekke godtehylla og svinse rundt omkring. Klart at Strike tok møtet med bowlinghallen med glans, hadde vel ikke ventet noe annet! ;)

I dag har han vært med Melba og meg på stranda. Her var det mye morsomt å smake på og stor plass å løpe på. Vi gikk forbi to mødre med to barn på stranden og jeg bar han forbi dem (hadde ikke bånd) og slapp han når vi var kommet litt forbi i god tro om at han ikke kom til å snu og løpe bort til dem. Men så feil kan man ta! Barn er visst supermorsomt, så når han hørte lyden av barnelatter og barnestemmer, så snudde han, løp bort til dem, hoppet på dem for å leke og var superfornøyd med oppdagelsen sin. :) 

Ellers så har vi såvidt begynt med targettreningen og da hovedsaklig håndtarget. Skal jobbe litt videre med det i løpet av dagen og kanskje få filmet litt også. Dobbeltburet jeg bestilte fra Kela bur er kommet så det ble innviet på biltur i går og Strike tok innvielsen med knusende ro. Hittil har han ligget i reisebagen når vi har kjørt bil med begge hundene, så det var godt å få ett ordentlig, trafikksikkert bur å ha han i. Jeg er forøvrig superfornøyd med buret. Pent, praktisk og tilpasset hundenes størrelser.

Vakre gutten

Ellers så spiser gutten godt og han vokser så det knaker. Han sover hele natten og leker og koser seg med storesøster Melba. Hun har funnet ut at ett tyggebein i munnen blir det mye moro av, for Strike løper nemlig etter henne for å prøve å ta det fra henne og Melba elsker jo at andre hunder løper etter henne. ;) I skrivende stund har de lekestund i sofaen. Herlig hundeliv <3

Alle bildene er tatt av Maria Bless. Tusen takk!! :)

Søskenforhold, trening ++

Ja, nå har lillegutt vært her noen dager og han er en herlig, leken og trygg liten kar. På lørdag var vi en liten tur utenfor hus og hage, mest for Melba sin del, siden det begynte å merkes på henne at hun ikke har vært på ordentlig tur etter at nykomlingen kom. Jeg kjørte til enden av "slottet" hvor det er ett åpent område med skog rundt. Her er det stille og rolig og man møter sjelden folk og dyr så det var ett passende sted for den lille som har nok av inntrykk i hverdagen forøvrig å fordøye. Melba fikk løpt fra seg litt og lillegutt gjorde ett forsøk på å henge på. ;)

Lillegutt og Melba har etterhvert begynt å leke sammen og Melba har lillebroren på slep rett som det er. Hun overser han ved noen tilfeller mens andre ganger står hun i ro og lar han lukte og dytte på henne. Når han rister på og løper rundt med bamser og andre leker, så flytter hun seg bare unna så den ukontrollerte kroppen ikke skal komme borti henne. Og innimellom så ser hun på han med ett litt oppgitt blikk, akkurat som om hun syns han burde lagt seg istedet for å suse rundt som en annen halvtulling. ;) Også ser hun spørrende på meg også, og jeg er nesten sikker på at hun lurer på om han skal holde på sånn lenge og om jeg ikke syns han er litt vel bråkete jeg også. :p

Jeg og lillegutt hadde våre to første treningsøkter sammen på lørdag. Dette var hans første møte med klikkeren og jeg startet med å belønne for kontakt. Helt mot slutten gikk jeg over til å belønne for sitt-kontakt. Første økta:
 


I den andre økta belønnet jeg kun for sitt-kontakt:


Han er allerede en morsom gutt å trene, han lærer fort og syns det er stas at han kan få godbiter og lek i bytte mot enkle atferder. ;) Jeg skal ha sitt-kontakt som defaultatferd og har begynt å ta denne atferden med i ulike situasjoner og det merkes, for atferden tilbys oftere og oftere! ;) En smart liten gutt dette, så jeg gleder meg til fortsettelsen! :)

Fikk også filmet de tre lekeøktene vi hadde i går og har satt dem sammen:

Ellers har han begynt å gå til døra når han vil på do og han har bare hatt ett uhell inne (takket være en matfar som ikke er rask nok! :p). Vi har også hatt besøk av Maria (Bless) ett par ganger og det syns han var kjempestas. Enda en som orker å leke med han! Lykke!! ;)

Jeg måtte en tur på jobb i går, så han ble introdusert for kontoret mitt og det ble undersøkt med nysgjerrighet og jeg er sikker på at med i undersøkelsen sto jakten på noe å tygge på høyt! ;) Var litt lur og dro når han var klar før soving, så han sov mesteparten av de to timene vi var der, så jeg fikk gjort det jeg skulle.

Han har også lært seg å gå opp trapper, både trappa fra hagen og opp til verandaen og trappa fra 1. til 2. etasje. Ikke helt planlagt noen av gangene, men vips så sto han på toppen. Han er også utrolig trygg på seg selv og takler at jeg går til andre rom eller at jeg lukker døra mellom oss og blir borte. Han følger etter når han ikke er opptatt med noe annet eller er veldig våken og opplagt, men er han litt trøtt eller ligger med tyggebein, så følger han meg bare med øynene. Samtidig så liker han veldig godt å ligge i sofaen eller andre steder hvor vi oppholder oss over tid. Lager man mat kan godt legge seg på kjøkkengulvet bare for å være der vi er.

Nå sover han også til vi står opp om morgenen og vi trenger ikke gå ut for å tisse etter 4-5 timer slik vi måtte de første nettene. Flink liten gutt! :)

Er vel ikke til å legge skjul på at jeg og vi er kjempefornøyd med denne gutten. Dag-Jostein har begynt å glede seg til å være med på valpekurset som starter om to uker. Jeg skal være instruktør, så det blir en utfordring for meg å la Dag-Jostein prøve å feile uten  å blande seg inn for mye. ;) Selv skal jeg delta på shapingkurs med han, men det starter ikke før i slutten av mai. Blir gøy!! :))

Se Upp Fair Play - vårt nye familiemedlem

På onsdag reiste jeg til Sverige for å hente vårt nye familiemedlem, mellompuddelen Se Upp Fair Play (foreløpig uten daglignavn, men populært kalt gul hos oppdretteren og Strike av Dag-Jostein) fra kennel Se Upp. Oppdretter Malin hentet meg på bussen i Almunge og vel hjemme hos henne ble jeg møtt av to superglade pudler, Studsa og Täppas (lillegutts morfar) som ønsket meg mer enn velkommen. Og ikke nok med det, men når gul og broren grønn (de øvrige søsknene hadde allerede flyttet til sine nye hjem) ble sluppet ut av kjøkkenet hvor de oppholdt seg, så ble jeg ønsket velkommen på samme vis, bare av litt mindre pudler. Herlig! :)

Lille gul er selvsagt verdens fineste lille puddelgutt og viktigst av alt så er han en gutt med egenskaper som jeg virkelig verdsetter hos en hund og jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med den lille. Han har jo vist mye av seg selv hos oppdretter Malin i tiden før jeg hentet ham og jeg har blitt kjent med han gjennom Malins beskrivelser av han og mange filmer av valpene i lek og i møte med nye ting, men nå har jeg også fått sett mye av hans personlighet på den lange reisen hjem til Tromsø og i hvordan han har taklet å komme til sitt nye hjem. Og jeg kan ikke si annet enn at han har levd opp til forventingene og mere til så langt! :)

Vi fikk litt venting både på Arlanda og Gardermoen og han møtte det hektiske flyplasslivet med nysgjerrighet. Jeg satte meg på steder hvor vi var mest mulig skjermet og han kikket rundt seg og så noen på han var han ikke sen med å respondere på kontakten. Han tygget på tyggeben og sov litt mellom slagene og satt ellers og tittet på livet rundt seg og fikk også leke litt på gulvet. Lyder er han utrolig trygg på og jeg er tydeligvis mer lydfølsom enn han for når de brått satte igang med en boremaskin rett bortenfor der vi satt så skvatt jeg til mens lillegutt som akkurat hadde sovnet ikke løftet på hodet engang. Lyd fra høytaleranlegg på flyplassen og lyder under letting og landing inkludert hylelyder fra en bremse som tydelig ikke hadde blitt smurt på lang tid var ikke noe å uroe seg for ifølge lillegutt. Og flyturene sov han seg stort sett gjennom.

Dag-Jostein hentet oss på flyplassen og gutten krøp som den største selvfølge logrende opp i fanget til den fremmede mannen når bagen ble åpnet. Akkurat denne egenskapen kommer jeg nok til å prise meg lykkelig for mang en gang for jeg vet hva det vil si å ha en hund som ikke er trygg på fremmede.

Vel hjemme syns lillegutt at Melba var litt brå og skummel og det var tryggest å sitte på fanget til de tobeinte når Melba skulle hilses på. Etterhvert begynte han derimot å invitere henne til lek, men Melba sin lek ble litt for mye full fart for lillegutt, så det ble med hilsing. Uansett, folk er tydelig det tryggeste i hele verden ifølge lillegutt for når Melba ble brå, så var det oss han søkte til og Dag-Jostein som var helt fremmed for ham var like trygg å gå til som meg.

Natten forløp rolig for seg og lillegutt la seg til å sove straks han skjønte at Dag-Jostein lå i sengen rett ved siden av han. Halv fem pep han og jeg tok ham ut for å ute tisse før vi la oss på nytt og sov til halv syv.

Vi  startet dagen med å leke, spise (Vom og Hundemat er populært) og undersøke kriker og kroker i huset. Og alt ble undersøkt med nysgjerrighet og entusiasme. Når han så var klar for å sove litt bar jeg buret han sov i i natt ut i stua og dit gikk han og la seg selv. Og sovnet. Og der sov han mens matmor dusjet, brettet klær og pakket ut bagasjen fra i går. Jeg svinset innom stua av og til for å se at alt gikk bra og oppdaget han meg når jeg kom, så kikket han bare på meg og la seg tilrette igjen eller fulgte meg med øynene til jeg var utenfor synsrekkevidde før han la seg for å sove videre. Akkurat DET hadde jeg ikke ventet av en valp som hadde vært her i ett halvt døgn, men med en trygg, liten valp så går visst det meste an. :)

Han er en helt annen type enn Melba var som valp. Hun ville ligge oppå meg å sove, hun fotfulgte meg og måtte ha meg innen rekkevidde. Lillegutt derimot sover trygt og godt i buret og blir liggende selv om han ser meg gå. Han er ikke avhengig av å ha meg i nærheten annet enn når han leker. ;) Da kaster jeg lekene og han henter dem og kommer opp i fanget mitt med dem akkurat slik han viste tendenser til hos oppdretteren også. Drakamp innimellom må også til og han henger seg fast i det meste. ;) Ellers har all tissing og bæsjing foregått ute og fortsetter det slik så blir det jo enkelt for de tobeinte. Her får man mye gratis gitt, så nå er det bare å håpe at det fortsetter i samme retning. Er nok ikke hunden det står på i alle fall! ;)

Melba har han forøvrig også blitt tryggere på og nå løper han rundt her uten å måtte ha kontroll på hvor Melba befinner seg til enhver tid. Det virker ikke som Melba er helt sikker på om hun skal leke med han eller ikke så for det meste så demper hun han når han inviterer til lek eller så blir det en liten spurt også er det over. Men med tiden så finner hun, som er vant å være minst i størrelse, ut at det går an å leke med han, selv om han er mindre enn henne. Og da regner jeg med at Melba vil være takknemlig for at han ikke klarer å hoppe opp i sofaen etter henne. ;) 

Lillegutt har forresten blitt filmet i dag mens han leker med en ball.

Fortsettelse følger! :))