Se Upp Fair Play - vårt nye familiemedlem

På onsdag reiste jeg til Sverige for å hente vårt nye familiemedlem, mellompuddelen Se Upp Fair Play (foreløpig uten daglignavn, men populært kalt gul hos oppdretteren og Strike av Dag-Jostein) fra kennel Se Upp. Oppdretter Malin hentet meg på bussen i Almunge og vel hjemme hos henne ble jeg møtt av to superglade pudler, Studsa og Täppas (lillegutts morfar) som ønsket meg mer enn velkommen. Og ikke nok med det, men når gul og broren grønn (de øvrige søsknene hadde allerede flyttet til sine nye hjem) ble sluppet ut av kjøkkenet hvor de oppholdt seg, så ble jeg ønsket velkommen på samme vis, bare av litt mindre pudler. Herlig! :)

Lille gul er selvsagt verdens fineste lille puddelgutt og viktigst av alt så er han en gutt med egenskaper som jeg virkelig verdsetter hos en hund og jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med den lille. Han har jo vist mye av seg selv hos oppdretter Malin i tiden før jeg hentet ham og jeg har blitt kjent med han gjennom Malins beskrivelser av han og mange filmer av valpene i lek og i møte med nye ting, men nå har jeg også fått sett mye av hans personlighet på den lange reisen hjem til Tromsø og i hvordan han har taklet å komme til sitt nye hjem. Og jeg kan ikke si annet enn at han har levd opp til forventingene og mere til så langt! :)

Vi fikk litt venting både på Arlanda og Gardermoen og han møtte det hektiske flyplasslivet med nysgjerrighet. Jeg satte meg på steder hvor vi var mest mulig skjermet og han kikket rundt seg og så noen på han var han ikke sen med å respondere på kontakten. Han tygget på tyggeben og sov litt mellom slagene og satt ellers og tittet på livet rundt seg og fikk også leke litt på gulvet. Lyder er han utrolig trygg på og jeg er tydeligvis mer lydfølsom enn han for når de brått satte igang med en boremaskin rett bortenfor der vi satt så skvatt jeg til mens lillegutt som akkurat hadde sovnet ikke løftet på hodet engang. Lyd fra høytaleranlegg på flyplassen og lyder under letting og landing inkludert hylelyder fra en bremse som tydelig ikke hadde blitt smurt på lang tid var ikke noe å uroe seg for ifølge lillegutt. Og flyturene sov han seg stort sett gjennom.

Dag-Jostein hentet oss på flyplassen og gutten krøp som den største selvfølge logrende opp i fanget til den fremmede mannen når bagen ble åpnet. Akkurat denne egenskapen kommer jeg nok til å prise meg lykkelig for mang en gang for jeg vet hva det vil si å ha en hund som ikke er trygg på fremmede.

Vel hjemme syns lillegutt at Melba var litt brå og skummel og det var tryggest å sitte på fanget til de tobeinte når Melba skulle hilses på. Etterhvert begynte han derimot å invitere henne til lek, men Melba sin lek ble litt for mye full fart for lillegutt, så det ble med hilsing. Uansett, folk er tydelig det tryggeste i hele verden ifølge lillegutt for når Melba ble brå, så var det oss han søkte til og Dag-Jostein som var helt fremmed for ham var like trygg å gå til som meg.

Natten forløp rolig for seg og lillegutt la seg til å sove straks han skjønte at Dag-Jostein lå i sengen rett ved siden av han. Halv fem pep han og jeg tok ham ut for å ute tisse før vi la oss på nytt og sov til halv syv.

Vi  startet dagen med å leke, spise (Vom og Hundemat er populært) og undersøke kriker og kroker i huset. Og alt ble undersøkt med nysgjerrighet og entusiasme. Når han så var klar for å sove litt bar jeg buret han sov i i natt ut i stua og dit gikk han og la seg selv. Og sovnet. Og der sov han mens matmor dusjet, brettet klær og pakket ut bagasjen fra i går. Jeg svinset innom stua av og til for å se at alt gikk bra og oppdaget han meg når jeg kom, så kikket han bare på meg og la seg tilrette igjen eller fulgte meg med øynene til jeg var utenfor synsrekkevidde før han la seg for å sove videre. Akkurat DET hadde jeg ikke ventet av en valp som hadde vært her i ett halvt døgn, men med en trygg, liten valp så går visst det meste an. :)

Han er en helt annen type enn Melba var som valp. Hun ville ligge oppå meg å sove, hun fotfulgte meg og måtte ha meg innen rekkevidde. Lillegutt derimot sover trygt og godt i buret og blir liggende selv om han ser meg gå. Han er ikke avhengig av å ha meg i nærheten annet enn når han leker. ;) Da kaster jeg lekene og han henter dem og kommer opp i fanget mitt med dem akkurat slik han viste tendenser til hos oppdretteren også. Drakamp innimellom må også til og han henger seg fast i det meste. ;) Ellers har all tissing og bæsjing foregått ute og fortsetter det slik så blir det jo enkelt for de tobeinte. Her får man mye gratis gitt, så nå er det bare å håpe at det fortsetter i samme retning. Er nok ikke hunden det står på i alle fall! ;)

Melba har han forøvrig også blitt tryggere på og nå løper han rundt her uten å måtte ha kontroll på hvor Melba befinner seg til enhver tid. Det virker ikke som Melba er helt sikker på om hun skal leke med han eller ikke så for det meste så demper hun han når han inviterer til lek eller så blir det en liten spurt også er det over. Men med tiden så finner hun, som er vant å være minst i størrelse, ut at det går an å leke med han, selv om han er mindre enn henne. Og da regner jeg med at Melba vil være takknemlig for at han ikke klarer å hoppe opp i sofaen etter henne. ;) 

Lillegutt har forresten blitt filmet i dag mens han leker med en ball.

Fortsettelse følger! :))