lørdag 2. oktober 2010

Blodsporhunden min

I dag var vi i Rotsund og gikk blodspor sammen med Hege og Bea. Hege var så snill at hun la ut spor til Melba (og Bea) i går, så jeg kom til "duk og dekket bord". Må forresten nevne at jeg misunner Hege de områdene som ligger rett ved der de bor. Terrenget er supert og det er lettvint i forhold til at man ikke trenger gå langt, men kan legge sporet fra der man parkerer bilen. Og ikke minst er det store områder å legge spor på. Nice!!

Sporinformasjon
- Terreng: Lyng
- Liggetid: 14 timer
- Temperatur: Rundt 4 grader når vi gikk sporet. Frost på natta.
- Vind: Nærmest vindstille når vi gikk, uviss vind under liggetiden
- Lengde: 250 meter
- Ett avhopp, 2 vinkler

I dag var det økte kriterier både her og der. Melba har aldri gått spor med liggetid over 5 timer, det har heller ikke vært frost under liggetiden før, vi var på et ukjent sted hvor det var geiter som gikk og beitet rett ved sporet og avhoppet var lengre enn vi har trent på tidligere. I tillegg var det første gang vi gikk ett spor som jeg ikke har lagt selv, men akkurat det var det nok jeg som lot meg forstyrre mest av...

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde helt troen på at Melba skulle løse oppgaven i dag, både pga kriteriene på selve sporet, men også siden vi ikke hadde gått tur før vi kom til Rotsund og nytt og spennende turområde med geiter rett ved siden av oss kan fort bli mer spennende enn ett blodspor når man er klar for dagens tur. Men Melba minnet meg atter en gang på at jeg skal slutte å undervurdere henne.

Hun var dog litt uoppmerksom når vi skulle starte og måtte opp å kikke rundt seg etter at jeg hadde vist henne sporstart. Ikke så rart egentlig siden hun ble tatt rett ut av bilen uten å få tid til å se seg om, sporet startet 5 meter fra bilen osv. Snakk om å legge opp treninga slik at hunden lykkes, hehe... Men når jeg pekte på sporstart en gang til kom frøkna i spormodus, så hun ordner opp selv om matmor legger lista litt vel høyt. =)

Melba løste sporet som helhet veldig bra, og gikk stødig både ved avhoppet og i vinklene. Hun er lett å lese når hun kontrollerer utenfor sporet og like lett å lese når hun finner tilbake til sporkjernen. Hun stoppet opp noen sekunder for å kikke etter geitene på jordet rett bortenfor oss når de hadde en lengre samtale med hverandre (hvis det ikke var oss de snakket til...), men plukket kjapt opp sporet igjen og fortsatte jobben. Jeg trodde at løpet var kjørt når geitene bestemte seg for å lage litt leven, men Melba lot seg ikke forstyrre noe nevneverdig. Flinke jenta mi det!

Alt i alt er jeg kjempeimponert over Melba og det er helt tydelig at det bare er meg det står på i forhold til å få oss startklar til prøve. Det får bli målet for 2011.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar