I dag har Melba og jeg vært på sykkeltur. Vi har bare syklet tur èn gang tidligere i tillegg til ett par runder med sykkeltilvenning frem og tilbake utenfor leiligheta, men siden jeg har bestemt meg for å ta utholdenhetsprøven med henne til neste år, så er det jo greit å venne oss til sykkelturer først som sist. Kan jo være godt med litt avveksling også innimellom, og selv om vi bytter stier ut med lysløype, og Melba må være fast istedet for løs, så er vi jo fortsatt i naturen.
Frem til i dag har jeg brukt springer når vi har syklet, men Melba gir uttrykk for at springeren ikke er helt topp og selv om jeg nok hadde fått henne mer komfortabel med den ved å trene, så fant jeg ut at jeg skulle prøve uten springer i dag. Og det fungerte 100 % og vel så det! Melba kikket litt på sykkelen når jeg skiftet gir (bråker jo litt), men utenom det så var hun helt trygg og løp løst og ledig ved siden av sykkelen. Litt mer bevegelsesfrihet og litt lengre avstand til sykkelen var nok det som skulle til.
Vi syklet en mil tilsammen og tok oss tid til å tusle litt med sykkelen innimellom slik at Melba fikk snuse og tisse i grøftekanten. Midtveis stoppet vi ved forskningsparken for å hilse på syv reinsdyr som står inngjerdet der. Melba syntes de var kjempespennende og når de til og med kom bort for å se nærmere på oss, så ble det ekstra spennende. Det er alltid like morsomt å se at hun bruker dempede signaler ovenfor andre dyr enn hunder. Når det ene reinsdyret kom tett på oss og så på henne, så flyttet hun litt på seg slik at hun fikk vendt hodet og kroppen bort fra reinsdyret samtidig som hun så en annen vei. Straks reinsdyret så bort, passet hun på å studere den merkelige skapningen nærmere, og slik holdt hun på en god stund. Man kan da ikke true selveste Rudolf ved å stirre han rett inn i øynene, må vite, hehe... Enda morsommere var det da jeg plukket litt gress som jeg ga gjennom nettingen til det ene reinsdyret. Han (eller hun??) syntes ikke håndplukket gress var noe særlig så han snuste bare på det og tok ett jafs av selvplukket gress istedet. Gresset ble da liggende ved nettingen og Melba var ikke snauere enn at hun fortet seg å spise på gresset. Må`kke komme her og tro at frøkna deler noe spiselig som kommer fra matmor med Rudolf, liksom!!
De siste 20 minuttene av den to timer lange turen ble en våt fornøyelse. Vind har det vært hele dagen, men nå kom også regnet. Dråpene var så store at jeg ett øyeblikk lurte på om det var haggel som slo i ansiktet, men det viste seg at det bare var en real høststorm med det som hører til. Melba var våt og sandete når vi kom hjem, så selv om hun ble badet i går, så måtte det bli en ny runde med shamponering i dag. Nå ligger hun på sitt nye lammeskinn (hun hadde jo bare ett hvitt lammeskinn, så måtte anskaffe ett sort ett også), inntullet i sitt nye pelspledd (bikkja har like mange pledd og tepper som jeg har sokker). Og mens Melba nyter varmen, pisker regn og vind mot vinduene og matmor nyter synet av sin elskede vovs som har det nydeligste ansiktet i hele verden!! <3 <3 <3
Fikk tatt noen bilder av Melba og rudolfene. Og hvis noen lurer på hvorfor ørene er teipet, så skal vi på utstilling neste helg og teipen er ett forsøk på å muligens få ståører å vise frem i ringen...
Frem til i dag har jeg brukt springer når vi har syklet, men Melba gir uttrykk for at springeren ikke er helt topp og selv om jeg nok hadde fått henne mer komfortabel med den ved å trene, så fant jeg ut at jeg skulle prøve uten springer i dag. Og det fungerte 100 % og vel så det! Melba kikket litt på sykkelen når jeg skiftet gir (bråker jo litt), men utenom det så var hun helt trygg og løp løst og ledig ved siden av sykkelen. Litt mer bevegelsesfrihet og litt lengre avstand til sykkelen var nok det som skulle til.
Vi syklet en mil tilsammen og tok oss tid til å tusle litt med sykkelen innimellom slik at Melba fikk snuse og tisse i grøftekanten. Midtveis stoppet vi ved forskningsparken for å hilse på syv reinsdyr som står inngjerdet der. Melba syntes de var kjempespennende og når de til og med kom bort for å se nærmere på oss, så ble det ekstra spennende. Det er alltid like morsomt å se at hun bruker dempede signaler ovenfor andre dyr enn hunder. Når det ene reinsdyret kom tett på oss og så på henne, så flyttet hun litt på seg slik at hun fikk vendt hodet og kroppen bort fra reinsdyret samtidig som hun så en annen vei. Straks reinsdyret så bort, passet hun på å studere den merkelige skapningen nærmere, og slik holdt hun på en god stund. Man kan da ikke true selveste Rudolf ved å stirre han rett inn i øynene, må vite, hehe... Enda morsommere var det da jeg plukket litt gress som jeg ga gjennom nettingen til det ene reinsdyret. Han (eller hun??) syntes ikke håndplukket gress var noe særlig så han snuste bare på det og tok ett jafs av selvplukket gress istedet. Gresset ble da liggende ved nettingen og Melba var ikke snauere enn at hun fortet seg å spise på gresset. Må`kke komme her og tro at frøkna deler noe spiselig som kommer fra matmor med Rudolf, liksom!!
De siste 20 minuttene av den to timer lange turen ble en våt fornøyelse. Vind har det vært hele dagen, men nå kom også regnet. Dråpene var så store at jeg ett øyeblikk lurte på om det var haggel som slo i ansiktet, men det viste seg at det bare var en real høststorm med det som hører til. Melba var våt og sandete når vi kom hjem, så selv om hun ble badet i går, så måtte det bli en ny runde med shamponering i dag. Nå ligger hun på sitt nye lammeskinn (hun hadde jo bare ett hvitt lammeskinn, så måtte anskaffe ett sort ett også), inntullet i sitt nye pelspledd (bikkja har like mange pledd og tepper som jeg har sokker). Og mens Melba nyter varmen, pisker regn og vind mot vinduene og matmor nyter synet av sin elskede vovs som har det nydeligste ansiktet i hele verden!! <3 <3 <3
Fikk tatt noen bilder av Melba og rudolfene. Og hvis noen lurer på hvorfor ørene er teipet, så skal vi på utstilling neste helg og teipen er ett forsøk på å muligens få ståører å vise frem i ringen...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar