Melba på båttur

I helga var jeg på slektstreff og Melba var også en selvskreven gjest. Vi skulle ta ferge over til Reinøy hvor slektstreffet skulle være, men siden jeg hadde blitt opplyst om fergeruter som ikke stemte overens med de virkelige fergerutene, endte vi opp med å måtte bli hentet med båt. Melba har tatt både ferge og hurtigbåt tidligere og har ikke hatt noe imot det, men å bli plassert i en bitteliten båt hvor havet kommer så altfor nært, syntes hun var langt fra behagelig. Hun klorte seg fast i armene mine i det jeg klatret opp i båten med henne og sørget for å holde seg godt fast i meg det første minuttet etter avgang også. Og selv om hun roet seg etterhvert måtte hun komme med en liten klagesang når vi var midtveis, bare for å poengtere at vannet rundt båten bruste litt for mye opp mot ripa. Melba mente nok at hun befant seg i farlige omgivelser med havet så nært og ukontrollerbart rundt seg. Hadde hun kunnet snakke hadde hun nok bedt matmor fikse en større båt til neste gang!

Når det derimot kom flyvende ett titalls med lundefugler rett fremfor båten ble hun straks litt mer oppglødd og glemte både havsprut og bølgebrus, men det varte ikke lengre enn at hun rakk å ombestemme seg i å ta sats etter fugleflokken. Heldigvis!

Når vi nærmet oss land hadde hun det travelt som fy med å komme seg ut av båten og opp på trygg grunn. Og vel på land så ristet hun av seg den skrekkelige båtturen før hun ruslet avgårde, tydelig fornøyd over å ha nye lukter og nye områder å utforske. Båtlivets ubehageligheter var ute av syne og ute av sinn. Tøffe Melbaen min, det! <3>

Melba og matmor på båttur

Melba klager over båtlivets ukontrollerbare omgivelser

Melba klager enda litt høyere. Må jo overdøyve bråket fra motor og havbrus!